Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg elsker Tibetanske syngeboller
deres magi er usammenlignbar
Kunnskap om foredlede metaller
treffer sjel som lytter
Kunnskap om sjel
skapes fra urgammel visdom
I hvert et slag som former metall
legges en bønn av kjærlighet
til den sjel som lytter
En bollemaker må selv lytte
for å høre visdommen
for å kjenne kjærligheten i hvert slag
…..der manifesterer han magi.

Måtte jeg føde mine trommer
Som de tibetanske bollebakerne

mmm.. for en fin dedikasjon

det er en opplevelse å lytte til syngebollene ... helt av en annen verden

Nydelig, både dedikasjonen og det den omhandler  Eneste erfaringen jeg har med syngeboller er at jeg har en meditasjon liggende inne på min mp3-spiller, har brukt den en del  Det kommer alltid så nydelige bilder når jeg bruker den  Og trommene dine er nydelige de også, laget i kjærlighet. Bedre enn det kan det ikke bli 

Takk for det Alias!! Jeg har nå ikke fødd så mange trommer....åndene har ikke ønsket det. Men der kribler nå igjen og jeg lar meg inspirere av disse bollebakerne. Har tidligere laget en del andre ting etter disse prinsipper og dem har sin egen verdi som jeg selv ikke har ant noe om en gang.....før lenge etterpå.

Villkvinnetrommer er hva jeg kjenner for nå......og måtte de som skal ha dem høre hvor dem er! 

Er sikker på at de som skal ha dem kjenner sin besøkelsestid når den er inne Du er kjempeflink, ingen tvil om det. Men det prinsippet du snakker om skjønner jeg godt hva er. Har laget en rasle og en healingstav på den måten der, ikke visst hva det skulle bli eller hva jeg skulle bruke det til før etterpå, eller fått info underveis, inkludert hvor materialene fantes. Etter det jeg har skjønt, skal en ta inn det som kommer til en, ikke stille så mye spørsmål, så lenge det føles rett i hjertet.  Så selv jeg, som har tolv (ikke ti) tommeltotter når det gjelder trearbeide klarte å lage rasle av kokosnøtt helt på egenhånd. Lyden er helt nydelig, den er fylt med krystaller. Og ja, jeg har fått bruk for den i ettertid. 

Vil i alle fall få benytte anledningen til å skryte av tingene du lager, får veldig gode følelser av de Så er det noen her inne som f.eks vil ha en tromme, men ikke ser for seg å lage den selv, så vet dere hvem dere skal kontakte. Bare så det er sagt 

....takk for skryt, takler det egentlig ikke så lett Men kjenner at det er litt fint å ta i mot, trenger nok å øve meg 

Morro å høre at du også opplever overraskelser i det du gjør.....spiller ingen rolle om en har 10 (eller 12) tommeltotter.

mmmm mm...

"UlveMor":

....takk for skryt, takler det egentlig ikke så lett Men kjenner at det er litt fint å ta i mot, trenger nok å øve meg 

Morro å høre at du også opplever overraskelser i det du gjør.....spiller ingen rolle om en har 10 (eller 12) tommeltotter.

Opplever overraskelser stort sett i alt jeg gjør jeg, for det meste jeg gjør er ting som jeg får beskjed om via hjelpere eller jeg følger magefølelsen. Stort sett opplever jeg at det jeg trenger å vite kommer til meg når jeg trenger å vite det, enten ved at jeg kommer i kontakt med noen som kan opplyse meg eller at jeg plutselig bare vet det.

Ja, ta imot skryten, den er vel fortjent. Men jeg skjønner hva du mener, det er ikke så lett å ta imot. En trenger vel trening på det som med de fleste andre ting

Var det tommeltottene du lagde sånne lyder til Bluestorm? 

Ulvemor, og Alias, det var bare godlyder. jeg ser nå at jeg burde artikulert meg litt tydeligere 
Ville bare være med og bakke om denne fine utvekslingen mellom to kraftfulle kreative mennesker.
Trommer og syngeboller og fred og fordragelighet. 

Kreativ sjel, jo da, forsøker så godt jeg kan Det vil si at jeg har jobbet mye med å bruke kreativiteten siden jeg flyttet for meg selv i januar. Før det, vel da var jeg så tynget av negative energier at noen kreativitet ikke kom på tale. Sånn rent bortsett fra å strikke varme plagg til jentungen da  På ett år strikket jeg 14 barnegensre, en drøss med ullsokker til henne samt en del ullsokker til voksne. Er en sånn type som helst ikke setter meg ned uten å ha noe i hendene. Forskjellen nå er vel at i tillegg til ullsokkene, for de strikker jeg fortsatt på, driver med en del andre ting også. Derfor rasle, og så prøver jeg å male litt med acrylmaling på lerret når ånden kommer over meg, prøver fordi jeg aldri har lært å male noe sted.

En skal følge de følelser og beskjeder en får. Nå har jeg fått beskjed om at jeg skal lage meg en ny drømmefanger, og den kommer til å se svært så hjemmelaget ut, for jeg går ikke ut og kjøper ringene ferdig. All takk til Ulvemor, som jeg i sin tid fikk oppskriften av. Det er så godt forklart at selv jeg forsto den  Drømmefangeren jeg hadde har tatt opp såpass mye negativ energi, at den snart skal få lov til å slippe. Kommer ikke til å henge den opp i huset her, for det føles feil å gjøre det. Så da er det bare å gå ut på "markedet" og lete etter brede skinnremmer, for det jeg har sett på nettet til nå har det bredeste vært 2 mm.

For å gå tilbake til det opprinnelige temaet litt her nå, så tror jeg mye av hemmeligheten til de tibetanske syngebollene ligger i legeringen de bruker. Det vil si legering og utforming. Men det hadde vel ikke hatt sånn virkning hvis ikke de la sjelen sin og masse kjærlighet ned i arbeidet    For når jeg kan legge meg ned med lyden av slike boller på en helt vanlig mp3-spiller, og like fullt få fantastiske reiser, så må det være noe mer enn bare lyden. Selv om lyden er nydelig da  Bruker den meditasjonen når jeg har stresset alt for mye, og trenger en påminnelse om hvem jeg er.

Ulvemor