Sjaman.com – Forumarkiv

Dikt og mørke

Noen er så lei av dikt
noen synes det skrives altfor mye om det mørke
Jeg skriver dikt og jeg beskriver
det som er mørkt
nå kommer ikke ordene i glede lengre

I det dypeste mørke
i natten uten måneskinn
legges lokket på gamle, glemte minner
som en gang var fastfrosset til kjølig is
Det var begynt å tine
en liten elv brakte gamle traumer frem
disse ønsket jeg å bli kjent med
for å forløse gammel kraft
En gang håpet jeg på
at denne kraften
ville bringe meg på reise
inn i lyset
Og når jeg hadde varmet meg lenge nok
ville jeg reise ned igjen
i mørket
og kanskje se at det ikke er bare vonde minner
som skjuler seg der
I grottene inne i jorden
hender det at krystaller vokser frem

Eller kanskje jeg skal snu på det
å se
at ytre motstand gjør meg sterk
og mer bestemt; kjenne på hva jeg ønsker,
hva jeg vil,
nemmelig å fortsette reisen
mellom lys og mørke
og når jeg dikter og sender det ut på sonen
hender det at nye veier åpner seg
i mitt sinn

Jepp - det handler om å takle ytre motstand! Og det sier jeg ikke på grunn av den debatten vi har her, men fordi vi har store konflikter på jobben min som jeg må takle. Men jeg har stått på, jeg har holdt ut, og nå kjenner jeg at styrken vender tilbake. Ofte representerer ytre motstand noe som foregår i ditt indre. Derfor kan det være fint å både takle og løse de ytre problemene- da har du samtidig takla og løst de indre.

Fortstett og skriv, du Shri - det er terapi for både deg selv og andre.

Mvh Stridshjelp

våre reiser i livets landeveier består av mange farger, vi fanger opp erfaringer etter alle faser og til slutt ( hmmm tror ikke noenting slutter akkurat) har vi  samlet en palett av forskjellige fargeblandinger., som vi kan se tilbake til, for vi mennesker er nå slik at vi titter etter den tilbakelagte veien, og erindrer. Forhåpentligvis har vi klart å kvitte oss med noen  av de mørkeste fargene og ertattet de med noe lysere. Men, uansett, livet bestor av alle nyanser, og det gjelder å finne sin egen balanseblanding i sitt livs palett.


marihøna den enkle

De vakreste krystaller finnes i mørke grotter. Og i jordens kjerne brenner en ild. En kilde til kraft og varme. I denne ilden kan alkemiske forvandlinger skje...Det er noe stendig, uendelig i vissheten om denne ilden.
takk igjen til deg shri for dine nærende ord. 

Din reise, Shri, er verdifull for mange andre også.
Du finner krystaller som også jeg får glede av.
Og ja, det ytre gjenspeiler det indre, alt er en del av samme reisen.

Du er en Dør Shri,jeg er en Dør
vi kan gå gjennom hverandre
uten å dø.

Det depressive finnes kun i leseren av diktet
Dikteren  er den forløste.

Derfor dikter vi,og skriver,og diskuterer og debatterer vi
for ikke å sitte passive å vente på forløsning.

Når en er depressiv,finner en altfor lett grunnen utenfor en selv,og begynner å beskylde de som jobber med seg selv
i ren misunnelse av at de får noe gjort,mens en selv er som lammet.
Jeg snakker selfølgelig om lang erfaring.
Speilnevronene blir doggete,og så er de dikterne sin feil at sjamansonen ikke gir den åndelige ekstasen som enkelte sitter å venter passivt på.


Takk for din inspirasjon.
Å.

(Jeg skåler på dette)

    (rismelk)

kan vel ikke bare sitte på ræva å gjøre ingenting? en må nok "jobbe" med tingene sjøl, det har  jeg erfart...ingen ekstaser her igården, og ingen veier som åpna seg sjøl...men midt i strevet har det kommet en del svar, ja...men svarene måtte jeg nok finne sjøl, og slik tror jeg det er med de fleste

    farris

Selv i mørket finnes skjønnhet,
i smerten finnes skjønnhet
den har noe eget den skjønnheten som kommer frem i slike sammenhenger
den er tydelig essens

takk Shri

sant og vakkert. kjenner selv at nå savner jeg å være i en dikterperiode og ordene kommer ikke til meg nå. takk og lov da for alle mytepoetene her på sonen!