Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
psbot [Picsearch]
ja, å la tomheten være stille, shri
kjenn på det som e stille
kjenn på tomheten
fikk frysninger av å lese diktet ditt
eller bildet du beskrev
Bing [Bot]
Rødt mot hvit sne. Transformasjon. Pust i stillheten.
GjenopprettetMedlem
Jeg måtte ta innover meg dette diktet. Det berørte noe i meg, å ganske sterkt!
Det var så ærlig, å veldig sterkt!
Jeg tenker kontraster her jeg, det blodrøde mot det hvite.
Og det er noe vi alltid møter, kontraster i livet.
Slik som her...det blodrøde som kan være sinne, kjærlighet, rødt er livsenergien.
Det hvite er rent, uskyldig, mildt. I det hvite er nærværet av alle fargene.
Du er i en utrolig fase med deg selv Shri, jeg er helt imponert over hvor modig og sterk
du er!
Anonymous
Takk Silva, Tiril, Ædni og Gro.
Jeg tror det er noen følelser fra de tidlige tenårene som er på vei opp.
Jeg er både redd og forventningsfull.
Selv om mitt bevisste jeg ikke husker, ligger jo opplevelsene der og gnager.
Og når jeg ubevisst skjuler noe for meg selv, føler jeg meg innhyllet i en klam tåke,
da er det vanskelig å puste. Jeg ønsker meg fri fra fortiden.
GjenopprettetMedlem
la det dø , det som skal dø
GjenopprettetMedlem
Du berører meg med ditt dikt.
Det er vanskelig å kjenne på den stillheten som følger etter tomheten.
Pust inn stillheten
RITA
Anonymous
Sterkt
Stille er tomheten, skriver du. Hvordan føles det egentlig?