Sjaman.com – Forumarkiv

det fins en sykdom som aldri kan kureres av leger
den heter livet
men den går over av seg selv
etter års utvikling

det fins en smerte som alltid er til stede
i hvert menneske, og den fører til lidelse for mange
noen drikker den vekk, noen tar medisiner mot den,
og andre oppsøker steder hvor de tror at de ikke er alene
noen kaller den kjærlighet
andre kaller den lengsel
og for noen mennesker er ensomhet
det ordet som de setter på denne smerten

men om man lytter i førti dager
til stillheten langt borte
og til suset fra livet, som er overalt
hvis man går ut  i skogen og lar regnet væte ansiktet
da ser man at ingen kur trengs, for det livet som lever seg selv
hvis man oppsøker natten, og stjernehimmelen mens man er alene
da ser man at svaret på alle livets gåter er den stillheten
som man har i seg, og at den kan vokse om man vil
til man fylles av salig tomhet
og man aner at alt det som vi frykter, lengter eller streber etter
er som glassperler i guds hånd
de skinner i lyset fra dagen
men om natten triller de vekk, og ligger usynlige i mørket
om vi kaster dem fra oss, så blir vi ikke fattig
noensinne mer

jeg ligger i sengen. Jeg drømmer om teltet som jeg satte opp i åsen ved tjernet i fjor sommer. Jeg går inn i teltet. Bunnen er borte. Der er et stort, sort hull i bunnen, og jeg kaster meg nedi. Hvirvler rundt. Nedover, gjennom jord og mørke. Langt under tjernet. Der nede danser forfedrene mine dødens dans. Et skjelett byr meg opp, Vi tar tak i den ene underarmen til hverandre, og snurrer rundt mens vi tramper i takt. Armene våre danner en nitti graders vinkel, og vi holder i det ene kontaktpunktet med den ene armen tvinnet rundt den andres. Vi snurrer fortere og tramper takten. Andre armen i siden. Rundt og rundt. Skjelettet smiler mot meg med hvite tenner. Jeg smiler tilbake, og dansen går raskere og raskere, med et glis om munnen. Det er stilig. Mange forfedre rundt oss i alle aldre. Ulike stadier av forråtnelse, og alle menneskelivets aldre er til stede i mengden. Kvinnene danser magedans. Noen av dem med store mager og smykker hengende rundt seg. De ruller med hoftene. Det er livets dans. Livets og dødens dans. Skjelettet forandrer seg. Det vokser kjøtt og hud på, til det og blir til en magedansende kvinne. Dansen endrer seg til en hofterullende, tyngre rytme.  Jeg er med og danser alle livets danser. Alt endrer seg hele tiden. Stundom er man kvinne, stundom er man døden selv. Stundom gliser man med hvite tenner, men hele tiden danser man. Det er en fest der nede. Jeg sovner, og vet ikke hva som skjer videre. Det var moro så lenge det varte, men jeg skal opp igjen til hverdagsriket. Jeg håper jeg får komme tilbake hit snart.

Gullkorn fra din hånd Brukernavn.
Heftig møte du hadde med døm der nedenunder.
Spennande å få sjå inn i væra di.

Vakkert var det,Brukernavn!
Spesiellt første del gav resonans her..
Takk for påminnelsen.

Jeg liker  dine skriverier.

Sitat:
"og man aner at alt det som vi frykter, lengter eller streber etter
er som glassperler i guds hånd
de skinner i lyset fra dagen
men om natten triller de vekk, og ligger usynlige i mørket
om vi kaster dem fra oss, så blir vi ikke fattig
noensinne mer"

Disse ordene fant gjenklang langt inne i beinmargen et sted.