Løst prat

GjenopprettetMedlem

Eg sitte oppunde taket å leike med min raue drake

Jagd frå bygd å by med min stygge paraply

for å bu her som ingen er

berre vinden og åndene som kjem når det bles

eller måkene når dei landar på taket mitt i snes

Ja,eg blei fødd der ikkje mange har trødd

langt frå fulk å fe,måtte eg på eigne kne lære å be

til snåle gudar og fear som vitja meg

i mystiske vear

der eg grein å lo omanni i domm

og ikkje visste om dei for sin vei eller komm.

So kom ein joikar øppover grenda ein kveld

eg sat utanfor å gjorde opp eld

Han sang å murra,og byrja surra

så augene mine byrja blurra

Tung i skrotten

seig eg um på bakken

og for ut av nase holet i knotten

Eg minnast synene som kom då

eg var i flammane,og der var det nokon eg måtte sjå

Det var Joikaren igjen,han ville vere min venn

men hadde sine måtar å bli kjend

Bak han var der fleire som ville helse på

dei kom fram,ein etter ein for å sjå

Då eg vakna utpå morgens kvisten

Var det enno ulmande i bålgnisten

Og Joikaren låg snorkande med sitt teppe

Og blåste på sine samen-kneppte leppe.

Og har han ikkje våkna enno

ja,så ligg han der vel støtt

kanhende har han snutt seg

siden sist.

GjenopprettetMedlem

Til å være løst prat, så er det bra sagt.

Bing [Bot]

Yes! Godt sagt !

GjenopprettetMedlem

Takk for den tøffingar

Detten var på direkten,pcen min detter ut når det er dårlig vær,så jeg må skrive i rykk å napp og så legge det inn før koplingen bryter.
Litt av en trim.
Det er som å skrive brev på ein serviett ute på havet i en liten plast-jolle,en stormfull stjerneløs natt,og så ser en huset sitt brenne inne fra land.
Eller gå baklengs i nedoverbakke med dynejakken over hodet,og en smørgås kakkende på leggsålene i vilt raseri.
Eller også,som å prøve å flytte huset med bare to hender og et par tynt kledde føtter,en januarnatt i feber-rier.
Eller denne:Det er som russisk rullett med 5 kuler og det er fem kammer i revolveren.
Og mens vi er inne på det,Det er som å klatre oppover i en våt fjellvegg,barbent og med oppvaskhanske over hodet,og løs truende mage.
Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier dette.
Det faller så naturlig,det bare kommer,som alt som er godt gjør,det bare kommer,og så går det,og så renner det over,og så er det fullt!
Ogh såh sprekker det,og det blir en masse ord,symbol som hjernen må ha for å forstå hva en annen person sier og føler inne i seg selv der inne et sted.(så lenge vi ikke ser ansiktene på de som skriber,de kan jo være de grusomste troll med blod på fortann,og kjøttrester i munnviken,for alt en vet,disse internett tider har gjort det lettere for troll å trylle,og da er verden tilbake til gamle gode erik dager.
Som min morfarer pleier å si,når de kommer gjennom veggen om natta,(gamle litt glemske menn,he-he)
Vel,vel,dere får ha det godt med dere selv,og spise mye plantebasert fett,så skal vi møtes igjen,en dag med stort smil og små øyne
skal dere se.
Ja no er det Jole,og ljosa vil skine frå kvar heim å hytte
mens guden Tor står med eit lite bodden i et knytte
vesle Odin er oss gjeven til jord
Og det vil verta fest både oppe
og under langlemma bord!
Allreie no høyrer eg galningane
kjem på hestar
brølande ikor
Odin Odin er stor!!

Anonymous

Å Tele, du Tele
det er magi i dine ord
her står jeg opp midt i natten
med et grrrrr og snerrrr i min skalle
hodet verker
tåken er tett
men se hva jeg fant;
teletrolldom
som kaller på humrelåtten
jeg skulle så gjerne ha kommet
til deg på besøk
å sveve med deg og din røde drake
der oppe under taket
tjollahei
fallera
jeg flyr allerede
med vinden og åndene
i retning sørvest