i det jeg legger meg ned
kjenner jeg svaberget kjærtegne kroppen min
det omslutter meg med en mykhet
som da jeg lå
i min mors armer
varmen fyller meg med kjærlighet
å får meg til å gråte
jeg lar tårene strømme
til de slukes
av havet
og blir borte
tankene mine ruller
som bølger mot stranden
frem
tilbake
frem
tilbake
til det er bare bølger igjen
varme
mykhet
kjærlighet
og solens kjærtegn mot kroppen
er det som er igjen
når jeg forlater
dagen
og lar meg sluke
av stillheten
Så flot et digt
Jeg forstår dine følelser.. 
Hilsen Shamanen
Du virkelig rørte ved noe i meg, det er ikke ofte jeg opplever. Tusen takk for at du delte det med oss.