Sjaman.com – Forumarkiv

Ja,hei dere venner av ordet!
Ordet er kjærlighet oppå bordet!

Konkylien provoserte befalet
i stillhet og salt medfølelse
var den så jilt salet.

Så en dag mens vinden sov
og drømte at den var en sau
for en flue ut av skogen
et øye og to vinger
summende i solen

Den satte seg på mitt øre
og begynte å røre
på mitt indre
med en historie fra
en verden der alt
er mindre

Til og med tiden
var finstillet av de små
bevinget og med øyne
store som så:

Mens den fortalte
var det som jeg dalte
nedover og baklengs
på en gammel plate
av Burt Baccaracc
i sin barndomsgate:

Swing low chario-ho
comin for to carry me home!

Swing low chario-ho
comin...
(you know)


Hele tiden Burt dukkende opp
i øyne-kroken med et knips
og tegn på at dette
går nok,og at det er helt topp!!

Du og eg og dei

og han som ligg der borte
og matar sniglane
med ei skjei

Det og den og dette
sett deg oppi steikje-panna
så lagar eg ein lekker
menneske-omelette

Fram å tilbake
og opp og ned
snart skal du få sjå
verda frå toppen
av et tre


Åtte,sju og atten kattar
om ti år har også
eg henge-pattar

Muggen ost
og sure sokkar
om natta
kjennar eg heksa
rokkar

Nitten fylte seil &
ni eller åtte
gamle feil
nå skal Odin
feires og gjere
ånda steil!

Hundre ville vakre hester i sprang over vidda
tusen maur på vei til middag
og du med din bunad full
av stjerner og merkelige
meritta

Men la ingen betvile din overhøyhet.

Roser frå min vinterhage skal dykk få
og søt kjeks med varm dyppe til
skal dykk sjå!

Om ikkje augnene blir raude
og dett ut av haudet

Så vil eg skrive til eg ramlar bakover
og byrjar fråde å riste
all-over

Om ikkje skallen kneisar
i bakken og eg får ein
lei knekk i nakken
så vil eg skriva
til nokon kjem og dreg
ut stikk-kontakten
og jagar meg vekk
frå denne nydelege
skrive-takten

Troll i skog å hei
nå kommer jeg å tar deg

Ånder i luft og under jorda
nå farer jeg inn i sjela di
og legger meg til bak
disse orda

Krefter fra urtidens gryte
Kom opp og ut
og la kreftene tyte!!

Jeg maner dere opp
til arbeid i min kropp
kom opp kom opp!!

Det dere ikke vil ha
kan dere bare la være
men det dere vil ha
skal dere få
mer en dere klarer
å bære

Kom Ånder i natten
Jeg er som dere
fylt av alt
og ennå mere

La meg skinne
som den stjernen jeg er
så natten blir vakker
for mine kjære
her

La Solen som skinner
i meg
lyse opp verden
for deg

La elva leve i livet mitt
så jeg ikke begynner å sanke dritt
og bygger gjerder og stakitt

Om jeg maser,litt
så er det av kjærlighet til
alt som er
og ikke bare mitt
digre skinnkledde hode
og mine gullklær.

Uhm er.tt.p12-23.




n

Tjohei på deg

hvor er den forsvunne konkylien

ennu kan jeg høre dens sang

og føle trykket mot øret

den ligger vel ei

på havsens bunn?

Ja,hei dere venner dere av ordet.

Konkylien og dataen

havet og hvor er signalene?

Ja, hei!
Hvor ble det av den nydelige stille sjelen,
der til og med ikke lyset blafret?

Kan De vennligst legge det inn igjen Herr tele?

For Liljee er stillheten svaret i sjelen

for stillheten svarte sjelen

nå r den glemte å spør

og var barnslig

som gleden

Ja, hei!
Det er som når noe
flytter ut av hodet -
og inn i hjertet

vi, ordene, dine venner,

suser og bruser

i øregangens konkylier

til det osmotiske sløret løftes

innover mot sjela

der vedvarer gløden lysende

stille til bobblingen brusingen

hever brystet og sløret letter

puster ut

nye ord

som

Å, venner!

før meg til slakteren, som ei ku,

om dere vil hjelpe min ånd å skue!

for

for

føres vil du kanskje nu

derfor geleider jeg deg

i natt

men til grønne enger

tar vi vegen

der fores du med

plantenes gaver

og se, min venn,

snart skuer du

og

lerka jubler himmelhøyt

over min lutrende klage.

Både i sorgen og gleden

er min skjulte sang.

Min tone er i kroppen,

sjelen ingen kan se ...

Bare en mosegrodd engel

overvåker

... overvåker

"verda fra toppen av et tre"

slik skrev teleterkej

hvorlenge denne engelen satt der

sa han ingenting om

men engelen trenger bevingete ord

for å riste av seg mosen

en dervisj-dans gjør vel susen

susy snurrer som en dervisj

og slenger meteroritter

fra bunaden, ja, tele,

jeg likte det, selv om

ordet ble spist av natten

fordi jeg ikke liker å kaste omkring

med merittene mine

det blir sjelden

dervisj-dans av denslags

nemlig

Trampeklapp og bukkebyks med sprelske bein
dere skriver vakkre ord til mitt øre
og min sjelebunad eller ljos-heim

For det skal dykk ha takk og varme klem
til dagen renn
på små sjølv-skorne ski
nedover ei
snøkledd li
med den store
rare ull lua si
tredd godt
nedover det lyse
hodet sitt
med øyne
av terktitt.

ja, du har ordene, og du kan bruke dem, og det er  verry goo

  Grandfather the Wise One
   pointed to the graceful moon

      I looked at his finger


   Grandfather the Wise One
    Spoke of the Mountains

      I listened to his firm
      yet trembeling voice


      Grandfather the Wise One
     Then suddendly looked at me
       with a curious expression
         changing his ancient
              spirited
               face


         I fixed my gaze on his
             knowing nose.
                         

          Takk for at du er så god å søt Marihøna.
               Klem til deg også.
                   :wub: