Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
En undring hviler over landet
den nærmet seg over natten
på uendelig vide hvite vinger
som favner hele horisonten
så langt øyne kan se
små dun senker seg sakte
og havner rett som det er
i din munn som smaker på
en uventet berikelse
når kjølig treffer varmt
mange undres
over krystallene som står i luften
nærmest urørlig
dette gjennomtrengende sløret
av hvitt lys
vi puster andektig
skyer av tåke skyver vi
foran oss slik at den vi møter
forsvinner der inne
et øyeblikk bare
nok til en forvandling
når krystallen i ditt blikk
sender en stråle
som speiles i meg
gjenklang
i undring
bergtatt
av et stort
hvitt landskap
blir
jeg
borte
GjenopprettetMedlem
Bergtatt
i dette landskap
som om det ikke er av denne verden
Magien
i lyset ,som spiller hovedrollen
i vinterlandskapet
jeg bøyer meg
takknemlig
for dette skue
Anonymous
Takk Susy for et uendelig vakkert og poetisk dikt!
Jeg leser det, tror at jeg begriper det,
men nei, der glapp det igjen. Jeg gir opp å forstå,
istedenfor tar jeg ordene og legger de inn i meg,
der kan de vugge frem og tilbake eller bare være i ro.
Kanskje dine ord vil åpne opp et nytt blikk i meg,
når jeg senere vandrer ut i/inn i rimfrostmannens rike.
Anonymous
Jeg ble så glad ... og synger høyt:
jag trivs best i öppna landskap
http://youtube.com/watch?v=CuzEPzvok1cAnonymous
dere har ordene med dere !
enda en slik dag ..
Väterchen Frost ist mein Freund.