Barføtt
står jeg naken
som et barn
Ilden har vekket meg
fra den dovne favn
Svaiende
til kjærlige vindpust i min kropp
kjenner jeg treet mitt
voksende
fra Moderen og opp
Den kraft
som fyller mine lemmer
kan bare sanses og nytes
Jeg- et bestemmer ikke lenger
Det er Jord
og meg
Meg og Jord
Ild !
Jeg flyter som vann
og svaier i vind
Jeg faller
og er i meg selv
Jeg faller
på plass og er hel
Jeg flyter ikke lenger
på en elv
Jeg ER elven
som for meg har blitt en
oppvåkning
Selv bare for et øyeblikk
"Malaika":
Svaiende
til kjærlige vindpust i min kropp
kjenner jeg treet mitt
voksende
fra Moderen og opp
Den kraft
som fyller mine lemmer
kan bare sanses og nytes
Jeg- et bestemmer ikke lenger
Det er godt å kjenne treet vokse og svaie.
Takk for at du beskriver det med så vakre ord.
RITA
