Sjaman.com – Forumarkiv

Tomhet

Tomhet. Meningsløshet.
Smerte. Bedøvelse. Legge lokk på.
Noen ganger en nødvendighet.
Men når livets mangfold og glede forsvinner
har det gått for langt.
Alt kan ikke tines opp på en gang,
da vil jeg drukne i følelsenes hav.
Jeg takker for at jeg fikk oppleve
livssmerten kun i ett øyeblikk.
Det varte lenge nok
til at jeg forsto hvorfor
jeg har druknet mine sorger i alkohol.
Det var det botemiddelet jeg hadde til rådighet
dengang.
Nå var et beger med akevitt nok til at jeg husket,
nok til at jeg forsto
og tilga meg selv.
Et eldgammelt sår
fikk litt healing.

En enslig skjære
skvattrer
jeg ser den ikke
men den vekker meg;
sitt ikke fast i din bitterhet
over at ingen forsto
hvordan du hadde det
dengang
da livssmerten
ble pakket inn i
depresjon
og den eneste vei ut
var galskapens smilende fjes
fremkalt av alkohol
eller full isolasjon
for at ingen skulle se
din skam
for å ikke finne veien ut alene
Et kråkepar flyr mot vest, til landet hvor solen går ned
hver eneste dag
og vender tilbake
mot øst, når det lir mot kveld
Budskapet deres når ikke frem
til meg
Alt er snudd på hodet

I mitt djupaste hjärterum
vill jag plocka dig en stjärna ner
från himlens extatiska blå

låta ljuset föra oss upp
sitta med dig en stund
med lånade änglavingar grå

hålla din hand en stund
tysta i universums dans
du är jag, jag är du då

klem Loba

Takk Loba,
ditt dikt er nydelig
ditt dikt er healende!

Det var 4.juledag jeg falt inn i den vonde tomheten.
Det tok en stund før jeg kjente følelsen igjen som depresjon.
Jeg trodde det var noe som satt fast i tankene, men nei, det var en
følelse som satt fast i magen og som spredte seg utover som
handlingslammelse. Jeg har mang en gang dempet smerten med
alkohol, denne gang stoppet jeg etter et lite glass, gikk og la meg
og sov i nesten 10 timer (ny pers). Da jeg våknet var handlingslammelsen
forsvunnet. Men jeg har jo balet med tanker om hva depresjon er og
hvordan jeg best kommer ut av den. Har kommet til at det beste er
å komme seg ut i skogen og få ut litt sinne og fortvilelse, denne gangen
greide jeg det ikke. Jeg trodde også at det bare var en følelse fra fortiden.
Men jeg må bare bekjenne at det har med min nåværende tilstand
å gjøre også. Etter all den hjelp jeg har fått og at det er jul og sånt,
har jeg en forventning til meg selv om at jeg skal være glad.
Når jeg ikke er det, føler jeg at jeg svikter.

Hilsen siri

skickar dig en stege
låt solen klättra
i din mage ner

där värma ditt inre
smälta smärta
till ett rött-gult hav

där får depressionen
ta sig ett dopp
och sedan längs stegen
klättra upp

renad så kan du bättre se vem det är
varför han din smärta en stund bär

klem Loba

svikter man seg selv?

når man ikke anerkjenner sannheten?

eller når man ...?

Shrinanna panna sanna
tusen soler i ditt indre

tusen torner i ditt ytre
kast deg på bålet

og sving deg rundt
som en gammel rodeoklovn

Takk igjen Loba, sol og stjerne lyser opp!
Du godeste Bjørnedanser, du fikk latteren frem!
Det er ikke nok med ild for å ta knekken på dette, her må det både jord, vann, ild og luft til.
Og så må jeg være balansert i sentrum av de fire vindretninger, da kan jeg kalle på lyn og torden,
så jævlig skremmende var det i dette mørke rom.

Jeg møtte tomheten i meg selv 3.juledag, men det var en tomhet jeg greide å sette ord på
i  PMer til Inger Lise, det hjalp. Jeg følte meg tom på en måte jeg taklet og forsto, jeg
følte at sonen var en fremmed planet, jeg hadde skrivesperre, jeg har knust speil og saget over taburetter.
Og så kom min mann hjem fra et juleselskap, hvor jeg valgte å bli hjemme. Han var glad og fornøyd.
ikke et ord om sjamanisme på ett døgn. Det var da jeg falt inn i den vonde tomheten. Jeg skjønte jo
ikke hva det var, til å begynne med. Og så kom dette opp med at jeg burde se til å være glad, eller i
det minste å stå i dette selv. Men det indre rommet jeg kom til var så skremmende og så uforståelig.
Og så opplevde jeg det som helt grunnløst å sitte fast i dette. Jeg har på ingen måte lyst til å oppsøke
dette stedet i meg selv en gang til. Det som skremte meg mest var tanken om at dette kan jeg ikke fortelle
til noen, det finnes ingen grunn til en slik svart depresjon. Jeg tror det var skammen for dette som tok meg.

Hei min venn
Det er ikke lett når tomheten og det svarte kommer. Julen er en høytid hvor det ofte kommer.
Jeg har også hatt det som deg - hvor flukten fra alt det vonde og tomme var dypt ned i en flaske akevitt - og de andre herligheter. I julen så skal man jo slappe av å være blid og ha det gøy. Det forventes - eller vi forventer det av oss selv.
Når man faktisk velger å avstå fra selskapene - det å velge å være hjemme fordi det faktisk føles rett akkurat da - men plutselig blir alt annet rundt en veldig fremmed. Du sier sonen ble en annen planet - i mitt tilfelle ble mitt hjem en annen planet og exmannen en marsboer....
Når du klarer å sette ordene på disse tingene som du gjør min venn, så er du på rett vei. De indre rommene som vi rydder opp i er skremmende for vi møter oss i hver en dør og det er ikke alltid vi liker det vi ser. Jeg likte i allefall ikke alt - det var mye som var forbundet med skam....
Men du svikter ikke  deg selv, du bygger opp deg selv gjennom å reise deg igjen.

Reis gjennom den svarte depresjonen min venn, det er i mørket du ser lyset komme.

Forbann det og
Dans deg gjennom det
da vil du se lyset komme

da vil du bevege deg
opp trappene i ditt
indre hus.

Godt nytt år min venn, takk for at jeg fikk bli kjent med deg du vakre kvinne.

Klem fra RITA 

noen ganger flyr
stjernene for høyt oppe
i himmelen og
hånden rekker ikke til
for å plukke noen
av de
solens lys
kjennes enkelte dager
kjølig og
blomstrene visner
foran øynene

slik føles det
noen ganger i
livets underlige
jungelstier

men så kommer strålene
fram, bak regnskogens
disige grålys
og det kjennes
varmt i den
nuppete sjelehuden
og smilet
når øynene og
gleden kjennes
ekte der inne
i mørke sjeleskoger

slik er vårt liv
de onde tankene inne i oss vender
av og til
tilbake men
vi skal ikke føle
skam for det
som var mørkt og
uforståelig

vi skal være
stolte av oss selv
at vi klarte  en
bakke til, og
en til slik at
LIVET og GLEDEN
vendte sitt ansikt
mot oss igjen

klem fra marihøna

Takk for gode ord RITA, takk for varmende dikt Marihøna.
Jeg reiser ikke frivillig tilbake til det mørkeste depresjonens og skammens rom,
men det er vel åndene som rår? Jeg turte ikke oppholde meg for lenge der,
jeg var ordløs og venneløs trodde jeg. Det er først nå jeg er i stand til å sette ord
på dette, etter lang søvn og en dag eller to i ro. I det mørkeste var jeg bare en
halvtimes tid, da tanken om at nå forstår jeg at noen ganger føles selvmord som eneste utvei kom,
lyste alle røde varselslamper, her vil jeg ikke være, nå vil jeg glemme, jeg vil sove meg bort fra alt.
Da jeg våknet var jeg kommet ut av handlingslammelsen. I mørkets siste timer sendte jeg avsted
en PM til GaldrMann, da kom ordene til meg. Takk du redningsmann!

siri

Sirtur lyser for deg. Lyset vil finne deg og du skal være i lyset nå tror jeg. Samle kraft, lyskraft. Stort mot har du vist nå ved å reise dit hvor mange ikke vender tilbake. Ord har det også fått; depresjon og skam. Ha medfølelse for din smerte eller den i deg som erfarte smerten, elsk deg selv med den skammen og smerten du har kjent. Da kan skammen slippe taket. Du er en skjønn og kjærlig vandrer her. Glad i deg er jeg!

Takk til deg Tiril! Har savnet din stemme på sonen i det siste, godt å se deg igjen  .
Jeg håper at jeg er på vei til å godta min skam og smerte, men jeg har en lang vei å gå.
Ja, jeg må ha bøttevis med påfyll av lyskraft og jording hvis jeg skal greie å møte skam, depresjon og selvmordstanker i meg selv igjen.


Jeg fikk en PM fra en stjernesøster i går kveld. Det ga meg et helt nytt pespektiv på møte med dette skremmende, mørke, innerste rom. Hun skrev bl. a.;

"Jeg tenker at selvmordstanker er et uttrykk for at noe gammelt må dø, en side av en selv som ikke lengre er gavnlig. En symbolsk død. Om du nermer deg det rommet igjen, så hold fast i den tanken, at det ikke er snakk om fysisk død, men kanskje heller at det er rommet, det som stenger inne, som skal dø? En del av deg er fanget der inne og vil slippes fri".

Og som RITA skriver;

"Reis gjennom den svarte depresjonen min venn, det er i mørket du ser lyset komme.

Forbann det og
Dans deg gjennom det
da vil du se lyset komme

da vil du bevege deg
opp trappene i ditt
indre hus".

Det var først i går at jeg begynte å forstå at dette er en del av veien jeg må gå. Da jeg var inne i det mørkeste, så jeg det ikke. Jeg trodde jeg hadde gått meg fast i mitt eget mørke, at det var meningsløst og fornedrende, at jeg bare druknet meg i min egen skam.

Veldig riktig om veggene tror jeg, og at det er på det symbolske denne døden skal skje. Jeg er på vei inn i sonen igjen nå kjenner jeg. Glad for at du er her! Still alive and kicking!!!
Du er en kjempe i den inspirasjon og lærdom du gir videre om din vei.

Kjære Shri
Tomhet kan vi alle komme i alle jeg kaller det null energi alle som er åpnet for energiene må regne med å gå i null  energi,vi tar skrittet ut selv, det er aldrig nederlag kun framgang din vakre sjel, sitter her å koser meg med  på fredagskvelden å koser meg,skulle det være et rømmingsproblem må jeg ta det opp med med meg selv i morgen, det er en ny dag i dag Herre Gud for en herlig dag. for en ny dag, i morgen  aldrig nederlag vi er mennesker som rusler videre på vår vei hvem skal dømme kun oss kun oss selv, jeg synes du er på god vei med den hjelp du har fått av dine sonevenner glad i din ærlighet,hvem sier hva som er rett å galt,vi er alle vår egen lykkesmed hilsen ei som ønsker deg alt godt måtte den kjærlighet vi deler på sonen bli det beste for oss alle igjen din vakre sjel,en dag er mitt ønske at vi treffes kjempe glad i deg, ærlighet står får seier, falskhet står for fall  klem bast