Sjaman.com – Forumarkiv

Bagasjen

Bagasjen var blytung
men jeg hadde båret den børa så lenge
at jeg enset den ikke
før sårene ble åpnet
og bedøvelsen fjernet
Først kjente jeg bare smerten
og ble rasende fortvilet
At det kunne være til hjelp
for å gi slipp
på unødvendig dritt og lort
det forsto jeg ikke den gang
Fremdeles skjønner jeg ikke bæret
av hva som skjer med meg
Jeg har bare en fornemmelse av at noe i meg slippes fri
det kommer sakte men sikkert opp
og ut, som ord, uten lyd
Jeg merker at mine skritt blir stødigere
her jeg vandrer langs en ukjent sti
mot et land langt der fremme
som jeg knapt har sett konturene av
Måtte jeg en gang få lov til å reise lett og
med et åpent hjerte
gjennom farer og mørke
Måtte den hvite døren komme til syne
og åpne seg for meg
Tålmodighet har aldri vært min dygd
ei heller disiplin
Det er på tide å lære
av mine feil

Sakte men sikkert
blir din vei mot
den hvite døren
bredere og bredere.

Veien mot den
hjelper deg til å
slippe taket
i din tunge bagasje.

Bagasjetrallen
settes snart igjen
i veikanten et sted
på din ferd.

Kanskje den trilles
inn i flammene og
blir til aske som
strøs ut over
moderjorden.

Din reise blir
lettere og lettere
for hver gang
du skriver ned
og deler med oss.

Takk shrivenn

RITA 

Takk til deg og RITA!
En annen stjernesøster har tipset meg om at det kan være lurt
å lage en kompost av all dritt og lort.
En lærer, en gang i tiden, kalte klassen min for en åndelig fraukjeller,
han skulle bare vist at jeg tok hans negative ladete bemerkning og
forvandlet den til et positivt håp.

noen bagasjer er
tunge som bly
noen med hjul
trille på lett og fort
over humpete stier

noen bagasjer krever likevekt
for å kunne bæres med begge hender

noen ganger er
lettelsens sukk befriende
da bagasjen kan stues bort

noen ganger blir alt lagt
i en oppbevaringsboks
i håp at nykkelen mistes
eller kanskje en dag
kan den bare kastes?

og så kan livet begynne

Ja, Marihøna, jeg kan ikke forvandle mer i gangen enn jeg greier å stå i.
Det meste er ennå stuet bort, litt er brent, mye glemt men ikke borte.
Likevekt er det jeg trener på nå. Om en stund kan jeg kanskje ta et hopp
ut i det ukjente, skremmende, mørke igjen?

"shri":

Tålmodighet har aldri vært min dygd
ei heller disiplin
Det er på tide å lære
av mine feil

ursa

Bjørnedansermystiker, nå forstår jeg ikke hva du mener 
Du vet jo at jeg er tungnem,
det hjelper ikke med medisin på teskje her i gården
må nok hardere lut til!!!

du skal lære av dine feil

slik at neste gang du gjør dem kan du bare le og smile

Jaha Bjørneblåbærdanser, et enda mere kryptisk svar.
snart gråter jeg med det ene øye og ler med det andre.

da er du jo i balanse

...hvis jeg ikke er på bærtur da?

  Vi liker å være på bærtur ...det er sundt det

  hjerteklem til shri

  Malaika og Rita

     

Den hjerteklemmen gjorde godt!
Snart er det ut på tur til bergets topp,
med røkelse og bergmyntete bærer det av sted,
men jeg mangler ved,
ikke noe å gjøre med det,
en salviekvist får gjøre susen.
Klem til dere alvesøstre!