Sjaman.com – Forumarkiv

TILBAKEBLIKK


En gang for lenge, lenge siden,
det oppleves i allefall slik
ble jeg lagt i hi med bjørnemor
med meg skjer jo ingen ting
trodde jeg da
Jeg gikk inn på sonen og leste og leste
storligen forundret over
hva dere andre fikk oppleve på reiser og i drømme
I slutten av februar, tror jeg det var
tvang noen ord seg fram som jeg tastet ned
og la inn i en annens lenke
et ord jeg skrev, var tabu for meg;
selvhat
men der inne fikk jeg en gave;
en lyspil ble sendt inn i meg
Det gikk en stund
jeg var så redd for det jeg hadde gjort
tenk å åpne et sår så alle kan se
jeg gikk inn i tvil og skam
ikke nok med at jeg utleverte meg selv
men å skrive dikt det var noe jeg aldri hadde gjort

Det ble en liten pause, men så kom ordene igjen
de formelig haglet inn i mitt hode
for å få fred måtte jeg bare skrive dem ned
og ut på sonen med dem i en fei
jeg satt å skalv, først i glede
så gikk jeg ned,
i redsel gikk jeg å ventet på svar
de folka der inne måtte jo tro jeg var gal
der jeg virret rundt i mitt eget mørke
og skjønte ingen ting
Men hjelpen kom igjen og igjen
jeg har aldri sluttet å forundres over det

Et stykke på veien møtte jeg en volve
som satt på en gravhaug
jeg ga henne en gave
jeg trodde det var en glitrende diamant
hun tok den inn i sitt hjerte

Jeg har vandret og vandret i mørke og tåke
det opplevdes som jeg bare gikk rundt i ring
inntil jeg for en stund siden så et lys
i enden av tåketunnellen
med ett fløy jeg opp å så
et omriss av en rund labyrint
først da skjønte jeg at jeg det fantes en vei ut

I dag kom jeg til lysåpningen igjen
der inne var en skinnende trapp men ni trinn
jeg tok et steg over terskelen
og vips så var jeg fire år
da møtte jeg en farsskikkelse så god og blid
lysten på lek han løftet meg opp og snurret meg rundt
slik en far har jeg aldri hatt
han kastet meg opp i luften
lett som en fjær steg jeg opp, opp, opp
mot Morgenstjernen
den sendte mot meg den samme glitrende diamant
som jeg hadde lagt i Volvens fang
da skjønte jeg plutselig at det var mitt hjerte
jeg hadde gitt fra meg til healing og rens
nå fikk jeg det tilbake fylt av kjærlighet
til fireåringen i meg selv

Da jeg landet på jorden igjen
fikk jeg vite at trappen jeg hadde lyst til å klatre på
ikke var klar for meg ennå
først måtte jeg gå lengre ned
under den labyrint jeg nettopp var kommet ut fra
en gang til må jeg vandre langs ukjente stier
om det skal skje i tåke og mørke
det vet ikke jeg
men jeg håper barnet i meg aldri slutter å undres
mon tro hva som finnes rundt neste sving

Dine ord her er lys for meg !
Hekate, gudinne for tåke, kontakt med åndene og veier som krysses, skal lyse for deg. Slik hun lyste for Demeter da Demeter lette etter datteren som var fanget i dødens rike.

  La oss aldri slutte å undre ...

  sånn skapes magi

 

La oss undre oss sammen
slik at magien vi skaper gir oss en stor kraft

RITA

Takk Tiril! Det er godt mine ord er lys for deg, de er det ikke for meg selv.
Og Malaika og Rita, jeg slutter aldri å undres over hva som skjer!
Det var en arbeidsseier å få skrevet ned dette, jeg ville bare bli ferdig og legge ting bak meg.
Nå blir det endelig litt ro, fred og stillhet inni meg.
Men nei da, da jeg var ferdig kom det opp en uggen følelse, jeg var lei meg. Gikk og la meg
og sovnet. Jeg våkner i tretiden, midt på svarte natten, er like lei meg. Hva pokker er dette
tenker jeg og står opp.Jeg begynner å tenke, hvem er det som er lei seg, er det barnet i meg
eller den voksne meg. Men jo mer jeg tenker, jo mer irritert blir jeg. Jeg får lyst til å si stygge
ord, jeg får lyst til å knuse ting.

Min mann sitter oppe og arbeider. Jeg forteller ham hva jeg strir med. Da siei han; har du ikke
skjønt at den der sjamanismen bare går ut på å fucke opp hjernen, skal du ikke snart vende
tilbake til den trygge familien din. Det er da jeg hiver ut av meg noen stygge ord, han bare
ler og tror han har rett. Så begynner jeg i frustrasjon og lage lyder, grrrr og snrrr. Nå høres du
ut som verre enn en katt, det må minst være en gaupe det der, han skulle bare visst...
Men det hjalp!

Hilsen Sirikatt

Jeg fikk frysninger av å lese dette. Tenker at du er rakkern så modig, samtidig som jeg grøsser litt godt over at jeg ser meg selv i noe av det du skriver.

Den "tryggheten" du skriver om kan være frustrerende. Jeg tror ikke man trenger den og jeg tror ihvertfall ikke at sjamanisme fucker opp hjernen. Det er i så fall the right way 

Takk Sommersky 
Jeg vet ikke om jeg føler meg så modig, ting skjer jo bare av seg selv,
og ikke har jeg noe ønske om å stoppe prossessen.
Blir bare så sliten innimellom, at det svinger så fort.
Akkurat nå er jeg takknemmelig og glad,
har fått min egen rasle i dag 

Men det er modig å la prosessen skje også, syns jeg. Selv kjemper jeg imot, titt og ofte.

Grattis med egen rasle 

kjære shrivenn

Den sjamanismegreia som han kaller det - den gjør deg godt. Det trygge familielivet er også godt. men det spørs jo hvem det er tryggest for da??? Har du stillt han det spørsmålet??
Det trygge familielivet er godt så lenge de ikke utsletter deg.

Veldig bra med snerre og knurre lyder. Du er flink 

klem fra en snerrende søster 

sjamanismegreia krydret med einebær
stek på 225 grader i to timer
tilsett nøtteskrike og litt brennesle

fortær og kos deg

AMEN !!!

 
  Snerrrr og knurrr
  vi liker det

  hilsen fra enda en

  snerrende tiger

  ( som mesteparten av tiden er ganske pusete )

Sommersky: jeg har en indre kritiker som støtt og stadig stikker kjeppene i hjulet for meg.
Hei Rita: snerr (bare øver meg  )
Bjørnedanser takk for rasla  (har du lest PMen?)
Blondie: AMEN (la det skje)

Har nettopp snakket med søsteren min i telefonen, hun ga meg en oppklarende kommentar;
kanskje det er den lille fireåringens sorg du begynner å føle på,
først nå er du i stand til å ta i mot den.

Hei på deg Malaika.: mjauuuuu

Dere er så kosete hele gjengen
skal klø dere bak øret jeg...

mennesket er litt feil der... vi kan jo klø alle deler av vår egen kropp
derfor er vi individer og ikke trengende av noen til å klø oss

hmmm...

Det er nå godt å bli klødd litt da!
Kunsten er bare å gi seg over, så en ikke blir kilen.
Hm.. skeptisk?

Kunsten er bare å gi seg over . Til kjærlighet, smerte, trøst. Godhet for hele deg! Den som snerrer. den som gråter, den som danser, den som elsker.... 

Kjære Tiril, jeg er i ferd med å gi meg over nå.
Men jeg føler meg så liten og redd,
derfor skjer åpningen av et eldgammelt sår i en PM til Inger Lise.
Se her møtte siri fryktveggen!
Dette tør jeg ikke gå ut på sonen med, jeg er ikke så modig som noen tror, jeg føler meg vettskremt,
hvordan vil jeg takle dette???
Alt ble åpnet i en heftig drøm i natt.
Det er den sterkeste drømmen jeg har hatt på 16 måneder.

Shri gir en hvit diamant til volven, denne gis tilbake til fireåringen:

å gi til  -  å tilgi :  hvit er det uskyldsrene hjerte. Tilgivelse er tilblivelse, der nye rom fødes. Ordene og bildene i drøm og dikt åpner for det nye rom. Dine snille inderliggjorte foreldre har tilgitt deg, volven og faren.
Det er din tur nå. Tilgi.
Slikt kan skape frykt. Frykt holder opp den gamle demningen, mønsterer fortsetter å eksistere gjennom frykt.. Gi slipp...

Jeg husker hva som skjedde fireåringen. Husker jeg for deg?

Denne drømmen du hadde natt til i dag, mellom 6. og 7. januar, som begge er fødselsdatoene som angis for Jeanne d'Arc.
(Min er den sjuende)
Husker du hva hun sa i reisen jeg skrev om: Kjærligheten er nok for deg.
Det er nok kjærlighet. Nok å ta av, nok å være i, nok å gi.

Kjære Susy, dine ord gir meg healing nå, jeg leser de om og om igjen.
Jeanne d´ Ark boken gjemmer seg fremdeles i hyllene for meg.
Men hun ble brent på bål, ble hun ikke?
Det var mye ild i min drøm. Og utallige gale sjamaner.
7 tallet har fulgt meg siden i mai, jeg vet ikke hva det betyr.
Jeg har bare en slags tiltro til at når jeg åpner opp for det mørkeste
og skammen igjen, så vil forvandlingen skje i skjønnhet.
Kanskje jeg greier å tilgi meg selv, men det er ikke nok å gjøre det
med hodet, har jeg erfart.

Du er modig. Det finnes en kilde med uendelig med kjærlighet til deg. 

ENIG !!! - VELDIG MODIG 

Jeg driver litt med tall. 7 er for det første Gud's tall og for det andre i mitt "Tyvetallssystem" står det for : Drømmer og ønsker. Håp og forventinger. Visjoner om hva vi ønsker å være. Streben etter det fullkomne.

Blondie... c",)