Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Sensis [Crawler]
Hvor er den identiteten
du hadde for
ti år siden,
eller den du var i går,
eller i forrige
øyeblikk?
Alt du er vant til
kan bli borte
for deg.
I en annen tid
i et annet liv
er alt annerledes.
Kanskje vil
selve tyngdekraften
forsvinne?
Også det gode
jeg fikk av deg og livet,
den store gaven,
høyest på hyllen
i mitt hjerte
samler støv.
Ørnefjæren
som sjamanen bruker
samler støv.
Støv er en lett vekt
av fortid
over nåtiden.
Derfor ser jeg alt
i små glimt kun.
Jeg er ikke en
uavbrutt elv av
klar oppmerksomhet.
Min frokost er
frykt og støv.
Jeg er en produsent
av unyttige klager,
som visdom er en
usynlig gjenstand
på museum.
Det er Sannhet,
men ingen formulering
av sannheten.
Du er alt blitt borte
fra det du
nettopp var.
Tanken forsvinner.
Pusten blir borte.
Og du.
ailo gaup
GjenopprettetMedlem
Det finnes ingen identiet
ingen virkelighet
alt er i bevegelse , hele tiden
vinden vet
GjenopprettetMedlem
Takk
i støvføyka. Jeg griper fjæra og er klar, i øyeblikket, nå.
GjenopprettetMedlem
Ånden i oss har sin egen identitet.
Det er den som gjør oss unike.
Sjelens minner setter avtrykk
i et ellers herjet sinn.
Støvet er grumset etter det oppløste.
Ved å ta opp ørnefjæren, får en overblikket
og ved å vifte den forsvinner grumset
støvet som demper våre minner
Jeg er men jeg er ikke.
Dersom jeg ikke husker
min ånd i meg og at vi her
er i ett.
Jeg puster men jeg puster ikke
Dersom jeg ikke husker at meg
selv i egen bolig, frøet i hjertet
kan puste selv uten kroppen.
Jeg er tung men jeg er også lett.
Kroppen er tung, sjelen lett.
Det er når jeg reiser jeg føler
tyngdekraften er borte
fri flyt, ingen hindring.
Vi er forskjellige min ånd og min meg.
Vi lever i to verdner,
det er når vi samspiller
gir hverandre rom og lærdom,
vi kan utfylle hverandre
Tankene forsvinner.....vi er i ett.
Hmmmm!
Anonymous
Dette gjorde godt å lese nå Ailo, her jeg sitter midt i min egen identitetsforvirring.
GjenopprettetMedlem
Ja.
Likevel blir eg vemodig av bildet av den nedstøva ørnefjøra. Eg liker ikkje den tanken.
Men å definere kva som gjer det vemodig,er allereie floge med vinden.
GjenopprettetMedlem
Jeg bøyer meg i gull støvet
og slenger på en skive
med Grateful Dead
Letting it all go
and feeling
the flow
Wow!
GjenopprettetMedlem
Wow! Imponert over hvordan du i hver av de små vers, med så få ord, legger så stor visdom...
GjenopprettetMedlem
hmmm...ok, men...( må tenke litt), tror jeg har et svar, må bare børste støvet bort først, så kommer det ut, kanskje, for nå satt du meg i en tenkeboks med masse bobler
..ja,tror jeg har noen ord, i et eller annet sted, få vente litt
ordene kan du med, jess
ho marihøna så ble satt litt ut her
GjenopprettetMedlem
Jeg dør i dag for å bli født i morgen
Jeg husker mine tidligere liv
men er nytt
med solen stiger jeg
med natten dør jeg
GjenopprettetMedlem
Et sånt dikt jeg blir sittende og gruble litt over.
Flott skrevet
