Månen, solen og døden
Store ånd gir meg sitt milde lys
som en refleksjon i månens speil
I nattens mørke fyllt av mystikk
tar min kvinnelighet form
Fra daghimmelen skinner månen
til tider ned på meg
Så mild og fylt av kjærlighet
fra et bakteppe av asurblå himmel
Til våren vil jeg ære deg
månemor
Se deg gjennom lysegrønt bjørkeflor
og takke for den gaven du gir meg
mitt kvinnelige jeg
Til sommeren vil jeg møte solens kraft
dets sterke stråler har tidligere
skremt meg
Nå er jeg klar til å bli fylt av deg
forenes med din mannlige, klare kraft
bli hel
bli ett
bli meg
Fylt av heftig lengsel
etter kraften i meg selv
så fryktinngytende at jeg
nesten ikke tør tenke på det
Ennå kan jeg ikke skue den direkte
bare som en refleksjon i et speil
kan kjærligheten skinne ned på meg
I deg Store ånd, min Far
kan jeg ane kraften
som en gang vil bli skjenket meg
For å romme dette ufattelige, sterke skinn
må jeg møte frykten
gang på gang
se tvers gjennom den
gå gjennom redsel og sorg
gråte bitre tårer som smaker av blod
ofre dem til jorden, min Mor
som tar i mot og transformerer
før jeg kan forenes med deg
min elskede motsettning
til mitt kvinnelige jeg
Hel, ett, skal vi sammen møte døden
der egoet blir knust i filler
fryktsomt, med heftig lengsel og i dyp takknemmelighet
vil jeg møte deg
i døden
mitt nye selv
Alene må jeg møte deg
i den dypeste, mørke natten
innhyllet av fortidens skrekk og gru
http://www.youtube.com/watch?v=1yKgAEkCKxY
mens jeg venter:
http://www.youtube.com/watch?v=rT_h8mQs ... re=related
Du er nydelig
