Sommerregnets
våte sang falt ned
over dem fra skyene.
Stien ble en liten bekk
som førte tusenvis
av dråper unna.
Bregnene nikket glinsende
glatte, som gresstrå
og dryppende greiner.
Kvinnen er som vannet
hadde han hørt at noen si.
Han visste ikke det selv.
De gikk sin første tur,
søkte ly sammen
under en buskete gran.
Men vannet sildret
gjennom trekronen
og dynket dem.
Han ble våt der han
sto støttet mot stammem.
Hun var også våt.
Havet under huden
fløt også over
sine usynlige bredder.
ailo
