Jeg vet hva
som er best for deg.
Jeg vet hva
som er riktig.
Jeg vet hva
som er viktig.
Jeg har sannheten
sa du til meg.
Jeg vet sa du...
Mange tanker for
gjennom hodet mitt
når du sa akkurat det.
Hvordan kunne du vite
hva som var best for meg?
Var du synsk?
Hvorfor sa du
at du visste hva
som var riktig?
Var du allvitende?
Hvodan kunne du vite
hva som var viktig?
Var du...?
Ja, hvem var du?
Hvordan kunne du tro
at du hadde sannheten?
Var du Gud?
Jeg visste jo ikke hva
som var hva selv,
men jeg godtok alt du sa.
Nå etter alle disse årene
har jeg gått gjennom
alle disse ordene
og jeg vet at
det er ingen som skal
få fortelle meg at
de vet
hva som er
best, riktig eller
viktig for meg.
At de vet
hva som er
min sannhet,
For nå er det
jeg som vet...
RITA


