Min vei e alt,fra et eventyr, til fargen grå, både fascinerende grå og meningsløst grått..
Men sola står opp og sola går ned, på samme vis som sinnet på uforklarlig vis våken i topp kondisjon.
Når sinnet e like grønt og friskt som vårgress, lys materielisert i grønt liv...
Eg føl meg av og til som glitteret i vannet, som en mild bris.
Som melankolien i svarttrostens fløyte i en mørk og trygg skog.

