Redd for å miste deg
Ta meg med
ut på det forblåste hav
la oss ta en sjans
vente på en tornado
som kommer mot oss
langt der ute
i voldsom fart
Havets kraft trekker oss ned
i dypet, for en stund
Fanget i ett nu
blir vi trukket inn i
tornadoens hvite øye
Hel blir vi slukt
og må overgi oss
til dypets stemme
i oss selv
Frykten er hvitglødende
Jeg overgir meg
og lar det skje
Faller
ned
ned
ned
Månen lyser
bloddryppende rød
over oss
Og det var vakkert
og det var gjennomrystende
der vi ble overgitt
til vår dypeste smerte
Dette er hva som må skje
der vi legger ut på vår reise
for at det som er skakt
og det som skiller oss
skal bli helt
Ennå kan jeg ikke møte deg
uten å bli skaket
i dypet av min sjel
