Sjaman.com – Forumarkiv

      I dette tåkelandskap
      må jeg finne igjen
      dette noe
      det føles som om
      jeg har mistet
      noe
      Jeg vet det er der
      et sted
      i meg
      men sånn kan det
      føles noen ganger

      Så skal jeg
      se livet sveve forbi
      skape min virkelighet
      og gjenskape
      dette noe
      Men først
      må jeg miste
      meg selv



     
     

Vanskelig å se sitt selv
når tåken er så tett -
snart vil tåken i ditt
landskap lette -
og du vil se mye klarere igjen

Kraft og kjærlighet til deg kjære søster 

RITA

Mystifying mist. Rich with invisible creatures to help you along.

Kom til å tenke på det pussige språklige crossover at "tåke" er "mist" ... lose yourself in the mist eller slå deg løs i tåkeheimen?

Dette diktet fikk meg til å tenke på et eventyr fra boka "Kvinner som løper med ulver", som heter Piken uten hender.

Det omhandler en kvinnes hele liv med tilhørende innvielsesfaser. Det handler om utholdenhet, om å holde stand og slik frembringe noe nytt.
Det handler om å mestre nedstigninger, forvandlinger .... den ene etter den andre. Det handler om tap, offer,
demring. Om gjenfinning av styrkende krefter.
Historien er full av visdom for det virkelige livet, slik forfatteren legger det fram.
Sitat fra boka: (s.438)

"Den (historien) lærer oss at for kvinner består arbeidet i å gå inn i skogen om og om igjen. Vår psyke og sjel passer svært godt til det. Vi kan reise gjennom den psykiske underverden, stanse her og der, lytte til Den ville morens stemme, nære oss av åndens frukter og bli gjenforent med alt og alle vi er glad i."

MAGISK DIKT

følte en slags nøkken stemning over diktet,ved et tjern når månen er full og rød.