under mine bare føtter. Jeg skraper de opp på
røttene, og barnålene stikker meg i føttene.
Men det gjør ingen ting. For ved smerte må
sårene heales. I arret skal noe nytt komme frem.
Mine såre føtter finner livets kilde, det strømmer friskt
ut i et lite tjern. Det silkemyke vannet sildrer boblende
rundt mine føtter, og pleier dem mildt. Det healende vannet
renser bort skitten, sanden peeler frem ny hud. Med føttene i
den klare kalde kilden kjenner jeg røttene gro ned
i moder jord, gjennom mine arr.
Jeg er godt forankret, gjennom vannet, ned i moder jord.
Jeg strekker min kropp mot lyset, lar vinden leke med mitt hår.
Vinden hvisker vakre toner i mine ører og renser mitt hode for
flyktige tanker. Vinden blåser mitt sinn rent så jeg kan kun
konsentrere meg om å lytte, til vindens hemlighet.
Jeg omfavner solen, stille danser vi frem og tilbake,
lik et tre danser i vinden. Solen kysser meg ømt på min panne
forsikrer meg om at alt er egentlig bare fred. Om vi hadde tillat det.
Solen nærer mitt hjerte med sin ildfulle energi. Får min kjærlighet
til å flamme opp, til å se meg selv i et annet lys. Jeg er en del av alt.
Tårer drypper salt over solens visdom, som kunne vært oss alle forunt.
Jeg trekker mine røtter tilbake. Jeg har fått min næring. Jeg blir med solen hjem.
Dansende i dens stråler kommer jeg tilbake til noe kjent. Universet med all sin kjærlighet.
Natten kommer, månen smyger seg stille frem. Jeg legger mitt hode på månen.
Min pute nå i kveld. Månen roer mitt sinn, klarner mitt hode. Så stjernene kan hviske
sine sprudlende henligheter inn i min drøm, der jeg ligger i universets seng. Jeg ser ned
på mitt midlertidig hjem med stor solkjærlighet.
Som takk til alt det levende, her nede....får jeg en stjerne jeg kan drysse ned
det som kalles håp, kjærlighet og glede.
Jeg takker alle!!!
