Sjaman.com – Forumarkiv

Sorgen

Sort kom sorgen
til meg i går
Utgammel føler jeg meg i dag
sorgen ligger som en
blytung bør
i hjertet
Ikke bare i hjertet
den brer seg utover som
ringer i vann
godt pakket inn av en
sort, tykk, ullen kappe
Alt som var lyst og lett
skyver sorgen til side
Den trekker meg ned
i meg selv
slik er sorgen
mørk og tung
Når sorgen smelter
vil den renne ned i jorden
Som beksvart, tykk tjære
vil den dekke jorden
der den faller ned
Moren får ikke puste
der den legger seg
som et minnesmerke
over alt som er tapt

Sorgen har vært en del av mitt liv
så langt tilbake jeg kan huske
som et minnesbilde i en regresjon
har den vært der helt fra første levedag
Men godt gjemt og godt pakket inn
fikk den leve sitt eget liv
utenfor min bevissthet
Et sjokk måtte til før
jeg kjente igjen følelsen
før jeg kjente smerten
fra dengang
Flaggspetten trommer lystig
på det eldgamle treet
nede i lia

Takk skal du ha,shri

Dette kjente jeg meg igjen i siden et av hovedtemaene i livet mitt denne gangen er nettopp sorg.

Det er tungt,men Flaggspetten trommer lystig,-det er jo nettopp sånn det er. Som et gammel ordak sier:

"Sorgen og glæden de vandrer til hope"

Sender deg en god,varm klem

Du er en bauta, Shri!

Takk, takk Arkadia og Bluestorm 

Etter et døgn i sorgfølelsen begynte jeg å kjenne meg så ensom,
hva nå?

Plutselig kjente jeg også denne følelsen igjen, det var jo tomheten,
det må bety at jeg sakte men sikkert begynner å gi slipp.
Men ting tar tid, lag etter lag. Jeg begynner å bli drittlei av de ordene der 

Så sendte jeg en mail til en sjamanstjernesøster, har du ikke noe musikk som kan få litt liv i meg.
Og på Tordenfuglens vinger sendte hun denne lenken;

      http://www.youtube.com/watch?v=0O7Uf06eOiw


Jammen fikk jeg ikke ildkraften igjen, men nå gjør jeg som hun sa, jeg
bruker den bevisst og konstruktivt.
Jeg sender mail etter mail, det har gått fra jammer og gråt, i et døgn, til et herlig
eitrende, dragesprutende raseri.
Fingrene danser hardt over tastaturet, dikt flommer over,
midt oppi det hele ler jeg glad.
Men kloa sitter jo som en hardtklemmende jernhånd i brystet fremdeles da.

I tomheten har du plass til hva du måtte ønske å fylle den med.... 

En video som hjelper meg i "tunge" stunder:

http://www.youtube.com/watch?v=fTMx3LFCuPE

Sender deg en klem shri 

Kanskje denne kan gi litt gode følelser også?

http://www.gratefulness.org/brotherdavid/a-good-day.htm

(Håper jeg ikke har glemt noen bokstaver/tegn nå  Men,Passopp passer vel på,håper jeg? )

Takk kjære sonevenner 

Dere hjalp meg ufattelig mye i går!

Jeg våknet som vanlig opp i femtiden,
men nå var jeg fyllt av overskudd og nytt mot.
Jeg begynte å arbeide med et bestevenninneforhold
som bare fløt ut i sanden i da jeg var i begynnelsen av tyveårene.
Vi mistet all kontakt.
Den flotte, vakre, flinke, populære jenta døde så altfor ung.
Noe i henne ville ikke leve, og det fikk overtaket.
Vi ble kjent da jeg var 15 år. Jeg forsto aldri helt hvorfor
hun ville være venn med meg.
Da hun trakk seg unna, følte jeg meg sveket.
Det er først da jeg, mange år senere hørte hva hun strevde med,
forsto at også hun hadde sine dype sår.
Jeg har forsøkt å gå inn i meg selv, og arbeide med
skyggeselvet mitt i forhold til henne i morgentimene.
Det har vært til stor hjelp for å akseptere at det gikk
som det gikk, både med henne og meg.

Utpå dagen skal jeg ut i skogen, opp til bergets topp.
En stjernesøster blir med meg.
Det skal bli godt å sitte rundt bålet å snakke sammen,
og nyte litt fred og ro.
Det skal bli godt å gi slipp, godt å takke og bli renset av ilden

En riktig god februarsøndag ønsker jeg dere alle 

God søndag til deg også,og ha en fin tur ut i skogen

Det er tøft når noen vi er glade i forsvinner sånn,men sånn er det jo egentlig hele livet: vi møter mennesker og etter en stund (det kan være mange år eller bare en kort stund) går vi hver til vårt.
Jeg tror at vi er sammen med personene den tiden vi skal være sammen for å lære av hverandre. Dermed er noen bekjentskaper lange og noen korte.

Stor varm klem fra arkadia

"arkadia":

Som et gammel ord[t]ak sier:

"Sorgen og glæden de vandrer til hope"

Ja, et gammelt ordtak, som har blitt kjent gjennom salmedikteren Thomas Kingos kjente salme fra et tredjedels årtusen tilbake, som i modernisert versjon finnes som nr. 463 i Norsk Salmebok. Om bakgrunnen for denne salmen skrives det godt her:

http://leifhaugen.weblogg.no/1183839140 ... html  (Her hevdes at den er fra 1674)

Noen minutter uti denne sendinga (mest om sorg) fra NRK kan du høre Kari Bremnes synge denne salmen:

http://www.nrk.no/dynasx?p_lenke_id=722 ... wmext=.asx

Og her synges den av Gunstein Draugedalen (Spor 2, klikk på "Lytt"):

http://www.mic.musikkonline.no/shop/dis ... p?id=26565

Du kan også lytte til den på Dagbladets side "Tonesatte dikt":

http://www.dagbladet.no/tonesattedikt/   (Omtrent midt på denne siden)

Her er originalteksten, som ifølge denne kilden ble utgitt 1681:

http://www.kalliope.org/digt.pl?longdid=kingo1681a0

Til slutt noen biografiske opplysninger om salmedikteren:

http://da.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kingo
http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kingo
http://sv.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kingo
http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=kingo

Fortsatt god søndag, alle sammen, og spesielt alle saman!

Å, den salmen er så vakker!



Mvh Stridshjelp

Bautaen Shri!

Healing fra det høyeste!

Takk skal du ha,Passopp

Da kan jeg jo fortelle hva bestemoren min fortalte om dette utrykket:
Jeg kommer fra en av bergstadene våre, og der var det en av lederne som het Hope. En gang skulle to arbeidere på et møte med han. Den ene var glad, den andre trist = sorgen og glæden de vandrer til Hope!