Sjaman.com – Forumarkiv

Egoet sier med spydig stemme:
Du er tåpelig
Et null
Et kryp
Hva kan du? Hah, lite og ingenting skal jeg si deg.
Du burde skjemmes over ting du sier
og spesielt over dine skriveskravlerier
Hva må ikke folk tro om deg, ditt tåpelige fjols.
Så, slutt å si noe. Slutt å skriv. Du er bare latterlig.
Gå inn i tausheten og gjem deg,
det er der du hører hjemme.
Du klarte det så fint på grunnskolen å være taus.
Det syns jeg du skal fortsette med nå.
Alt dette sier egoet.
Det er fornuftig det egoet sier.
Alle sier jeg må overhøre egoet.
Ikke hør på hva hun sier, sier folk. 
Det er ikke lett, når egoet snakker med sterk stemme.
Det er jo sant det hun sier, selv om jeg begynner
å kjenne et lite snev av sinne bygge seg opp i meg.
En vakker dag skal egoet få så øran flagrer. 

Jeg ga denne sangen i gave til Heididi forleden, men sender den nå videre til ditt ego.
Ayo - Life is real:
http://www.youtube.com/watch?v=qYzrYXRGWkU&feature=related

takk for det NNy

Kjære Tullsjura

Vi går visst på samme medisin om dagene.
Fortrengt sinne er vondt å bære på.
I forgårs, fikk jeg med meg en trommemann opp til bergets topp.
Jeg hyla og skrek og trampet litt, kan du si.
Etter at jeg kom hjem fallt jeg i den dypeste søvn,
da jeg våknet opp var jeg like sint som før.
Fra timene før den totale måneformørkelse til for en liten stund siden,
har jeg jobbet som besatt, med sinne og andre flaksende skygger.

I morgentimene fant jeg fram boka: "Kvinner som løper med ulver" av Clarissa Pinkola Estés.
Nå har jeg lest kap.12: Markere revir: Grenser for raseri og tilgivelse.
Der fant jeg skremmende mye gjenkjennende materiale.
Nå har jeg roet meg litt,
det vil si, så mye jeg kan etter å ha drukket alt for mye kaffe
og røyket som besatt nesten hele natten gjennom.
Jeg har også lyst til å bli taus innimellom.

Tullskjura jeg tror jeg vet hvordan du har det nå,
det eneste jeg vil si er;
STÅ PÅ!

Stooor klem til deg 
hilsen siri

Jeg må tydeligvis få tak i den boka.

tusen takk for dine ord shri. Ja, du er den som virkelig vet hvordan jeg har det. Egoet mitt e knallhard for tiden. I går så jeg en stor M, for mitt indre. Jeg kunne ikke skjønne hva det skulle bety. En venn sa at det er en rune som ser slik ut, og at den står for egodød.  Får håpe at det er et tegn om en snarlig død av egoet mitt 

Det må ha vært en fin healing for deg shri og stå på berget. Trampe og hyle ut av seg innestengt sinne 
Stor klem til deg, og stå på du også 

Den indre kritikern.... Kanskje ikke helt det samme som egoet, men beslektet,
de menger seg sammen.... Den indre kritikern har tatt til seg alt det negative som andre har sagt til deg,
og styrket av det du selv inntaler deg. Ubevisst styrker vi ham daglig, om vi ikke er obs på ham...
Han er ikke mye å samle på... Be han dra dit peppern gror... Diktet Ædda bædda, Egon, var skrevet til ham... 

Man(n) kjenner seg igjen. Man anbefaler litt lesestoff. Man kan ikke annet:

http://www.helsenytt.no/artikler/prestasjonsangst.html

Øve mestringstro
Den beste medisin for prestasjonsangst vil derfor være troen på at vi kan mestre og lykkes. For alle mennesker er mestringstroen en ferdighet som kan oppøves og trenes. Når dette kombineres med evnen til å være fullt konsentrert om oppgaven, vil ferdighetene fremstå mest uhindret. Distraksjonssignalene oppfanges ikke og vil heller ikke forstyrrer oss. Vi presterer på vårt mest kompetente. Øving er nøkkelen til suksess.

http://www.psykologtidsskriftet.no/inde ... a=Kapittel

«[Oppmerksomhetstrening] lærer oss å takle det som skjer, på mer kompetente måter, uten å bli sittende fast i ønsker om at ting var annerledes enn de er akkurat nå. Dette involverer en annen væremåte enn den prestasjonsorienterte vi vanligvis opererer i. I stedet får vi en smaksprøve på en annen væremåte, hvor den første responsen på problemer (enten det gjelder problemer i omverdenen eller problemer med følelsesmessig regulering) er å stoppe opp og fokusere på hvert enkelt øyeblikk, for å se klart hva som foregår. Når vi gjør dette, blir vi mer bevisste på hvor ofte våre umiddelbare, affektbaserte reaksjoner har en tendens til å forsterke heller enn å redusere vansker»

egoet har en spydig stemme

kanskje derfor noen
tror på å
spy ut egoet

    (spyframkallende egodøder)

Passopp, en stor klem til deg også.    Dette skal jeg sannelig lese grundig senere.  Jeg må straks dra avgårde for å hente spiderman. (karneval på SFO)

Sitat: "Det er jo sant det hun sier"

For noe vrøvl. Dine skriverier er blandt de jeg har satt aller mest pris på her inne.

Du har fått mange fine svar, jeg kan bare slutte meg til dem. Jeg kjenner meg perfekt igjen.
Stå på med å forløse selvforakt og raseri!

 

Med et ego som ikke er helt på plass ennå
kan jeg ikke gå egodøden straka vegen i møte
med det første 
Men når egoet er fullt og helt
skal jeg roe meg litt og
bli en oppblåst narr
da er det forhåpentligvis noen
som kaster meg utfor stupet igjen
for at dekonstruksjonen kan ta til
og så bang inn i egodøden 

Hva er det ego vil? Føle seg trygg. Hva er det jeg vil? Være sterk og glad. Fokusere knallhardt på dette og ego ramler litt av lasset, til neste gang jeg mister oppmerksomheten.

Egodød,betyr det å slippe den evige kampen om oppmerksomheten?

Kan det være at ego må anerkjennes og sees på som noe som ikke er vederstyggelig, før den tillater seg å bli gitt slipp på? jeg mener, "kaste vekk" "få det bort", sånne ting pleier bare å forsterke eller undertrykke, er min erfaring. Aldri løse noe. Skal ikke alt forløses i kjærlighet, også egoet? Eventuelt konfronteres med sannheten. Jeg vet ikke. Noen tanker.