Sjaman.com – Forumarkiv

Den fremmede villfuglen
passet ikke inn noe sted
Hvor den enn fløy
fant den aldri sine røtter
der ute i havgapet

Der var det bare frostens kulde
som rådet

Villfuglen stivnet
Ble taus
Ordene sluttet å komme
Ensom er jeg
Ensom vil jeg forbli sa den taust til seg selv

En dag pakket jeg kofferten
og dro for aldri å se meg tilbake
Villfuglen ble igjen og glemt
Slik en taushet maktet jeg ikke med

Mange forvillede fugler
ble senere tatt under
mine vinger
og fikk trøst og pleie

Livet kunne begynne
Livsgleden var ønsket velkommen
Nå var mitt hjerte så åpent
som det aldri før har vært

Alt skal være fantastisk nå
Så hvorfor føles det ikke slik?

Kan det være en ide å reise tilbake
for å hente villfuglen, spør mine gode hjelpere.
Nei, sier jeg bestemt.

Men i små glimt
ser jeg villfuglens øyne
som stirrer tomt ut i luften

Jeg tar frem kofferten, fra skapet
Har den klar, i tilfelle jeg plutselig
vil finne på å reise tilbake

Godt!

Hmm.. jeg tror ikke du trenger å pakke kofferten til denne reisen..
Villfuglen er med deg, uansett, som din sjel. Ja, det tror nå jeg da..

   

Dette diktet rørte meg, mye gjenkjennelse her.
Nydelig og sårt, Tullskjura 

"Tullsjura":


Jeg tar frem kofferten, fra skapet
Har den klar, i tilfelle jeg plutselig
vil finne på å reise tilbake

Godt du er pakket og klar!
Hva venter du på?

"If not today, when?
If not you, who?"

Fint, sku gjerne vært en av de ville fugla som vart med deg inn fra det kalde havet for trøst og pleie,av og til føl eg meg sånn, litt aleina der ute, kald og med stive vinga, men så kommer plutselig en mild vårvind av kjærlighet og vis kursen mot land igjen.

takk 

Inger Lise: Hva jeg venter på? Det må jeg fundere litt på.
toamma: ja, sånn kan det føles noen ganger.

Vakkert du tullsjur! 

Ja, hva venter du egentlig på! 

Klem!

Det vet jeg ikke o.
Jeg hører hva du sier silva 

Dette rørte meg,og eg kunne tenkt meg ein forsettelse...
Alle liker happy end,
og forletne fuglar er triste greier.Ein får eit forhold til dei...
Vil sjå kor det går,om ein kan ta med fuglen...
Forsikre seg om at den har det bra...
Det med kofferten gjer meg glad..du gjer det,sant?

"Final Tribe":

Dette rørte meg,og eg kunne tenkt meg ein forsettelse...
Alle liker happy end,
og forletne fuglar er triste greier.Ein får eit forhold til dei...
Vil sjå kor det går,om ein kan ta med fuglen...
Forsikre seg om at den har det bra...
Det med kofferten gjer meg glad..du gjer det,sant?

Jepp alle liker happy end 

I snart to år har jeg sittet og skrevet om livet mitt i en slags fortelling (ja, jeg høres vel fryktelig selvopptatt ut  ) for å prøve og få system, og det har vært god selvhealing. Så e det jo artig å skrive.

Det har vært tårer, sorg, glede, latter og humor underveis i skrivingen. Målet mitt med fortellingen er at når den er skrevet ferdig, kan jeg se tilbake på livet med et stort smil, til tross  for at det ikke alltid har vært enkelt  (muligens ordne til et bål og lage til en seremoni, der jeg æh... hive fortia på bålet)

Nå plages jeg med begynnelsen på fortellingen, fordi jeg ikke vil vedkjenne meg villfuglen. Men den hører med til historein, så da må jeg i første omgang prøve å skrive om den, jakte på den i meditasjonsreiser, for så å reise dit bokstavelig talt.

Det blir ingen fortsettelse, før villfuglen kommer hjem til ho mor 

Ah....så fint å høre at villfuglen letes etter. Den som har noen som leter etter en, er ikke lenger forlatt. 


Jeg og skriver historien om livet mitt. Ikke så veldig systematisk, men plutselig dukker det opp gamle historier som var glemt. Det er en utrolig healing i det, fortiden kommer tilbake for å frigjøres. Sånn opplever jeg det. (Selvopptatt er det ikke, ihvertfall ikke i den negative betydningen av ordet og jeg vet ikke om selvopptatt noensinne kan ha noen positiv betydning, så kanskje vi bare skulle kaste det dumme ordet ut av vinduet og fortsette å skrive dikt og fortellinger?  )

"Sommersky":


Jeg og skriver historien om livet mitt. Ikke så veldig systematisk, men plutselig dukker det opp gamle historier som var glemt. Det er en utrolig healing i det, fortiden kommer tilbake for å frigjøres. Sånn opplever jeg det. (Selvopptatt er det ikke, ihvertfall ikke i den negative betydningen av ordet og jeg vet ikke om selvopptatt noensinne kan ha noen positiv betydning, så kanskje vi bare skulle kaste det dumme ordet ut av vinduet og fortsette å skrive dikt og fortellinger?  )

Jepp 
Det var fint slik du sa det, at fortiden kommer tilbake for å frigjøres.

Dokker e så flink å skrive, og har sagt det meste som æ ville si.
Det va et nydelig og røranes dikt, Tullsjura. Villfuglen må hentes igjen å æ så glad før at du e klar.