Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Sensis [Crawler]
Jeg er villfuglen
som ser på deg
med øyne som hav og stjerner.
Hvorfor leker du ikke lenger
med meg, som vinden
leker med havet?
Jeg husker den gang da,
du nappet meg i fjærene
jeg kilte deg med vingespissene.
Våre ville hjerter
behersket vindenes dans.
Vi lot oss berøre,
fortrylle og forføre.
Det var lett.
Det var friskt.
Det var å leve.
Vi var mange
villfugler da som
danset sammen,
stjerneøyne himmelblå.
a
GjenopprettetMedlem
Ei villfugl
drømte alltid om å leke
slik vinden lekte med havet
Blikket var stadig rettet
mot de andre villfuglene
som lekte i pur glede
mens ordene danset rundt dem
En slik lek var ikke for de tause
GjenopprettetMedlem
Hei Ailo.
Takk for vakre bilder.
Aftenens ettertanke.
Underlig hvordan lek kan bli til allvor. Hvordan friheten blir trang når vi fanges av den.
Gormii
Anonymous
Måtte vinden aldri temmes
og villfuglen danse i vilter lek
til evig tid
takk for nydelig dikt Ailo
GjenopprettetMedlem
Utrolig vakker måte å beskrive det på; friheten, livet, gleden - eller minnet om det.
