Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Dumbo
la meg nå holde din fjær.
For jeg må tro at jeg kan fly.
At jeg er i live
er ikke at bevis nok for meg
til kildens magi.
Jeg kan ikke se
hva som er bak,
allikevel er jeg her.
For uansett hva som skal
bli sagt,
har jeg et valg.
Jeg vil velge å tro
på magien
fra en Dumbo fjær!
For dén ser jeg!
Tørr jeg da kjenne
på fallet?
Av respekt.
Dedikert til tråden "Trenger bevis"

GjenopprettetMedlem
Er dumbo en ellefant?
Koselig dikt,søt også.
Jeg vil også tro på magien fra en dumbo fjær!
For den liker jeg.
GjenopprettetMedlem
Hei, Lilly.

Følte det litt vemodig og rørende, og nydelig skrevet.

Jeg kan føle magien i det du skriver.
Klem Geir Michael.

GjenopprettetMedlem
Takk Lilly! Dette trengte også jeg å høre!

Anonymous
Mitt første møte med en dumbo fjær
var at en av mine beste venner ba meg gå ut å kaste steiner i havet.
I steinene skal du legge problemet, løsningene, gledene, ønskene, tankene bak.
Hvis dette gjelder andre skal du alltid sende en takk, "en positiv vinkling".
Du skal rett og slett tillate deg selv å føle,
derfor skal du dra et sted du tørr dette.
Om det er en bortgjemt bukt eller en folkerik strand... natt eller dag.
Uansett hvor det er.... så lenge det føles riktig for deg!
Men husk!!!! ALDRI KAST DEG SELV!!!
Jaha ja...tenkte jeg.
Og ventet selvfølgelig til jeg følte dette var siste utvei!!!
Jeg har siden sett virkningen av dette.
Jeg har også forstått
litt av hva jeg faktisk gjør.
Men når noen kommer til meg med tvil i øynene og syns dette er tåpelig....
fordi de ikke forstår..
Forklarer jeg det ofte med eventyret om Dumbo.
"Det blir som en Dumbo-fjær fordi det lar deg komme i kontakt med deg selv og dine egne følelser."
"Det er i hovedsak ikke steinen eller havet som er viktig...men handlingen."
De nikker..de har fått en Dumbo fjær!
(De tørr å prøve... de fleste før de kom så langt ned som jeg hadde kommet!)
Steinen blir din samtalepartner med ditt indre, og havet din måte å manifistere det på.
Det viktige er at det du opplever er virkelig for deg.
Og at du tørr kjenne på det!!!
For i følelsene ligger ofte svarene."
Jeg leser tråden deres...
Bevis...
Hvorfor må man bevise for andre at man duger...?
Er ikke egentlig vinklingen at den/de som faktisk kommer må forstå at de duger.
De må tro på seg selv, sitt indre.
De må se sin egen storhet, kanskje da gjennom sjamanens eller healerens storhet...
De må tørre å ta skrittet i møte.
For de fleste trengs en Dumbo-fjær til å begynne med.
Om dette er en stein, en fjær eller en mann som koker hånden sin... (Misforstå meg rett

)
Slik jeg ser det dreier det seg ikke om hvordan man beviser sin rett til hva det nå måtte være,
men hvordan man når frem til den som faktisk står der og søker.
Med all respekt
Lilly
GjenopprettetMedlem
"Lilly":
Mitt første møte med en dumbo fjær
var at en av mine beste venner ba meg gå ut å kaste steiner i havet.
I steinene skal du legge problemet, løsningene, gledene, ønskene, tankene bak.
Hvis dette gjelder andre skal du alltid sende en takk, "en positiv vinkling".
Du skal rett og slett tillate deg selv å føle,
derfor skal du dra et sted du tørr dette.
Om det er en bortgjemt bukt eller en folkerik strand... natt eller dag.
Uansett hvor det er.... så lenge det føles riktig for deg!
Men husk!!!! ALDRI KAST DEG SELV!!!
Jaha ja...tenkte jeg.
Og ventet selvfølgelig til jeg følte dette var siste utvei!!!
Jeg har siden sett virkningen av dette.
Jeg har også forstått litt av hva jeg faktisk gjør.
Men når noen kommer til meg med tvil i øynene og syns dette er tåpelig....
fordi de ikke forstår..
Forklarer jeg det ofte med eventyret om Dumbo.
"Det blir som en Dumbo-fjær fordi det lar deg komme i kontakt med deg selv og dine egne følelser."
"Det er i hovedsak ikke steinen eller havet som er viktig...men handlingen."
De nikker..de har fått en Dumbo fjær!
(De tørr å prøve... de fleste før de kom så langt ned som jeg hadde kommet!)
Steinen blir din samtalepartner med ditt indre, og havet din måte å manifistere det på.
Det viktige er at det du opplever er virkelig for deg.
Og at du tørr kjenne på det!!!
For i følelsene ligger ofte svarene."
Jeg leser tråden deres...
Bevis...
Hvorfor må man bevise for andre at man duger...?
Er ikke egentlig vinklingen at den/de som faktisk kommer må forstå at de duger.
De må tro på seg selv, sitt indre.
De må se sin egen storhet, kanskje da gjennom sjamanens eller healerens storhet...
De må tørre å ta skrittet i møte.
For de fleste trengs en Dumbo-fjær til å begynne med.
Om dette er en stein, en fjær eller en mann som koker hånden sin... (Misforstå meg rett
)
Slik jeg ser det dreier det seg ikke om hvordan man beviser sin rett til hva det nå måtte være,
men hvordan man når frem til den som faktisk står der og søker.
Med all respekt
Lilly
Du er en jækel på ord Lilly!
Du minnet meg også på at dette med å kaste steiner, har også jeg lært!!
Takk!
