I mange år...valgte jeg å være et offer.
Min offerrolle gikk ut på å la andre
få det de ønsket, sin vilje
som førte til at jeg måtte
legge til side mine ønsker.
I mange år gikk jeg og bar på
andres byrder. For å lette dem.
Først senere gikk det opp for meg
at det ikke var å hjelpe, men
å lage ris til deres ega ræv.
I mange år bærte jeg på hemligheter.
For hvis det kom ut, ville det såre noen.
Jeg tenkte overhodet ikke på smerten
det var for meg å bære dette...
andres problemer.
I mange år tillot jeg andre å gjøre
ting som var mot mitt prinsipp.
I håp om at dersom de fikk lov
ville det hjelpe dem videre.
Jeg selv stagnerte.
I dag er jeg ingens offer.
Jeg bærer ingens byrder,
lar de ikke overskride mine prinsipper.
I dag bærer jeg ingen hemligheter.
I dag....er jeg ikke et offer.
Jeg ofrer nemlig ikke lengre meg selv...
men FRA meg selv. Og det til mine ånder.
En bit av meg , som er vanskelig å gi!
Det er det jeg tror de setter mest pris på.
Jeg har smakt på offer-rollen. Jeg er glad for det.
Den rollen førte meg hit jeg er i dag. Til å
ikke lengre være et offer. Og muligheten
til å kjenne tegnene igjen, dersom de skulle komme.
Jeg er ei lengre offer...heller ikke rovdyret.
Jeg har funnet harmonilandet. Der jeg kan
være et bytte og et rovdyr...i harmoni!
