Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Alle minnene og
alle bildene er klare,
som blikkstille hav.
Episodene,
slagene,
fornedrelsen,
beskyldningene,
forventningene,
skuffelsene.
Jeg ser dem alle,
hva er det da du
vil jeg skal huske?
FØLELSEN slår meg
rett i bakken.
Den har jeg glemt,
den har jeg gjemt.
FØLELSEN slår meg
helt ut.
Jeg gråter,
hulker og skriker.
Det er så
forferdelig vondt.
Han er sterk,
sterkere enn meg.
Det var bedre når
jeg ikke hadde med
meg FØLELSEN.
Det var bedre så
lenge den var borte.
Det var det du
ville jeg skulle huske...
FØLELSEN.
RITA
GjenopprettetMedlem
FØLELSEN
SKRIK den ut fra hver celle i kroppen din
gå et sted du ikke trenger å holde noe tilbake
SKRIK TIL DU IKKE ORKER MER
SKRIK TIL DU IKKE HAR STEMME IGJEN
fall så sammen og og kjenn at Mor Jord bærer deg
OG AT DU PUSTER OG LEVER
GjenopprettetMedlem
Skrik og rop har kommet ut -
i stort monn.
Jeg synes det er vanskelig å takle
FØLELSEN
Bildene husker jeg
minnene er klare
men FØLELSEN var gjemt
og glemt
Det er den jeg skal lære
meg å kjenne igjen
RITA
GjenopprettetMedlem
Forstår.
Du har sagt det så utrolig sterkt og bra.
FØLELSEN
GjenopprettetMedlem
Dette diktet fanget opp noe i meg Rita!
Noe som jeg kjenner må opp og frem.
Takk!
GjenopprettetMedlem
Du omfavner storheten din du, kjære venn
det sliter og river
i kropp og sjel
når du vokser til å bli like stor som deg selv
GjenopprettetMedlem
Nå slipper du å holde pusten lenger
min venn
FØLELSEN
er satt fri
