Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Det innerste mørket
Får ingen se

Der vokser planter
I morbide former
Der lever demonene

den kristne biten
som kom på plass så tidlig
legger en hvit tåke over mørket
og later som om det ikke finnes.

i mellomtiden
sprer giften seg videre
inn i blodet, gjennom hjertet

han skulle vært død
det var det jeg tenkte
med hånden hardt knyttet

hadde hun visst
min kjære farmor
hva slags tanker
som reiste igjennom et barnesinn

Det var bare de aller verste
mest ødelagte sjelene
som kunne noensinne
la tanken om død streife dem
Den slags tanker trengte ikke inn
i de gode sinnene
var jeg overbevist om....

Så da var det bare jeg
Og det kunne jeg ikke leve med
Døren slamret igjen
Og hemmeligheten ble glemt

Han har to ansikter
den som gikk så alt for langt
over streken
Og i dag...
den som ringer meg om jeg er syk
for å høre om jeg trenger noe.

Folk kan åpenbart forandre seg
Men ikke jeg
for jeg har lukket døren
og hemmelighetene formerer seg der inne
Ingen må se
der lever det onde barnet

Min oppgave er å holde vakt over henne
Jeg har virkelig dedikert meg til dette
så hun aldri skal få mulighet til å slippe ut og såre noen
Behandler meg selv som et monster
holder folk på armlengdes avstand
beskytter de fra meg selv

Og alt dette fordi
jeg en gang i tida
forsto at om min bror ikke var til
så ville livet mitt vært til de grader lettere å leve

---
GjenopprettetMedlem
jeg får lyst å møte begge to
samtidig
hun som slamret døren igjen
og hun som gjemmes bak den
det sinte, usette og triste barnet

dance the dragon ...
inntil flammepusten blir en
varm velkomsthilsen
til de som kan tre
innenfor armlengdens
sirkel
GjenopprettetMedlem
Takk

Det ville vært smertefullt ironisk om dette skulle stå helt alene, som i at det er bare et sted for sånne barn, bak en dør og ti dem ihjel. Så da var det veldig befriende godt å få et svar. Det du skriver rører meg på et sted, som ikke nåes så ofte. Jeg tror det har noe med å føle seg godtatt å gjøre. Vet ikke mer å si...bare at det betydde mye å få svar på denne. Så takk igjen.
GjenopprettetMedlem
Det finnes ikke onde barn.
Barn som ser seg selv som onde har blitt utsatt for onde gjerninger.

Jeg vil også gjerne få møte begge disse to barna i deg.
De er tvillinger og hører sammen.
Sammen kan de heale såret.
Og de skal ikke ties ihjel.

:wub:
GjenopprettetMedlem
Takk for svar  :)

Det er to barn er det, jeg tenkte først det bare var ett, men hun som holder igjen døren er også et barn. Slår meg at dette har noe med det mørke og det lyse barnet som jeg møtte for ikke lenge siden. :idea:

"Inger Lise":

Det finnes ikke onde barn.
Barn som ser seg selv som onde har blitt utsatt for onde gjerninger


Akkurat den vil jeg støtte meg på. Onde gjerninger, at det skal finnes noe sånt i min barndom, jeg trodde den var fin, riktignok husket jeg nesten ikke noe, men fin måtte den nok være. Så lå det noen historier der likevell. De kommer opp og ut nå. Skriver og skriver på pc'en for tiden og føler at jeg går gjennom en slags sorgprosess. Det er godt på ett vis, renser ut av systemet mye gruff.

Jeg vil også møte de to barna i meg. Det er på tide