Det er godt for røttene
å våkne opp
i godværet.
De spiser og drikker
seg sterke
og vokser nedover
mens de løfter
seg etter
håret oppover
og får sånn
utsyn fra dypet.
Erfaringen av
det hellige
i hvert vårpust
viser hvordan
det hverdagslige
er vevet sammen med
det ekstrardinære.
Men i lunge, blod
og sinn er det
vår hele året.
Bortenfor vanlig
persepsjon er
super-persepsjon,
superlyd og lukt,
supersyn og følelse.
Bakenom din indre
dialog av kaos
er superstillheten.
Det er ikke mørke
som forleder,
men egen forvirring.
Spøkelser skremmer
heller ikke,
men gammel overtro
og angst.
Telepati er heller
ikke nødvendig,
men supersyn
i klart luft.
Den som er hjemme
i lyset i dypet,
får utsyn mot toppene,
mot det høye,
som røttene
ser trekronene.
ailo gaup









