Det sårede jeg
ligger kveilet som en orm der inne et sted
med et tykt skinn som beskytter skattene;
alle knuste drømmer, tapte visjoner og ønsker
de blir tatt vare på hos det sårede jeg
det er de som holder ormen levende
men som samtidig hindrer de i å komme til liv og uttrykk
i min sjel og min ånd
Det sies at kroppen er sjelens bolig
og min bolig har mange rom og vinduer
Ormen ligger kveilet i kjelleren et sted
Ubemerket i mange år
har den vokset seg stor og kraftig
som en slange
Når for mye lys slippes inn i for mange vinduer
og for mye glede og lykke virvler rundt
i sjelens bolig
da våkner slangen av sin dvale
og kjenner frykten for å miste sine skatter
som den drømmer seg igjennom livet med
det er selve livsoppholdelseskraften
den kveiler og bukter seg og er enorm
hele huset rystes og skakes
og blir oversvømt av det sølete muddervannet den pisker opp
Den skaper lykke og håp om til ulykke og sabotasje
nå er det livberging igjen
men denne gangen ser jeg den
og forstår hva som skjer
vi kan spille på lag nå og bli en forenet kraft
uten at drømmene mistes
men derimot får sjansen til å folde seg ut
og slangen kan bli det den er ment å være;
en kilde til kraft og opplysning
en søyle i sjelens bolig.
fantastisk sterkt dikt.
assosierer til boken 'the deeper wound' av Deepak Chopra
der han sier at vi skal verdsette vårt skyggejeg,
fordi det tar vare på energiene våre for oss.
kjempebra. tusen takk.
