Du blåste
meg bort
til stjernene
til himmelen
som har fargene
til regnbuen
Da du igjen
kalte på meg
var jeg klar
til å ta
imot
til å gi
det livet hadde
å gi meg
Inni meg
har jeg ikke svaret
om hvordan
det blir
bare vissheten
om at tiden
forann meg
er det
jeg har ventet
på,
undret over
og trodd
det ikke fantes
Dette er min
begynnelse
men også
enslags
slutt
la oss sammen nyte fargene
la den indre stjerne skinne
Nydelig dikt som fikk fram fine bilder hos meg
