Når varmen atter
vekker deg,
du er oppe
før dagen
helt har begynt.
Du går barføtt
ut,
i det fuktige
gresset,
kjenner solen
varme gresset opp
Ser du nøye etter
er det
fremdeles dråper
av
natten
på hvert strå.
Lukk øynene
bare føl,
det som gir
en følelse av velbehag.
Mens du står på
dette sted,
bare se etter
alvenes spor
som viskes bort
etter nattens
hemmelige lek...
Jeg formelig kjenner
det duggfriske gresset.
Takk for at du tar
våren frem i ditt
fantastiske dikt.
RITA
