Et våreventyr
jeg ser den sårede ulven
jeg ser dominobrikkene som faller
jeg ser den sildrende bekken bli til et enormt
fossestryk for å ende i en stille kulp som
flyter forbi
før den ender i et nytt fossefall
jeg er den sårede ulven
jeg er dominobrikkene
jeg er elven
gammel sorg blir helbredet
jeg har gått inn i stillhet
jeg er betrakteren
jeg er den som kreftene herjer med
jeg lar det skje
da kommer Kvitebjørnen
min sjel i møte
Amor og Psyke
i myk omfavnelse
jeg lar det skje
Jeg legger inn denne musikklenken en gang til;
Love Story, Nana Mouskouri; http://www.youtube.com/watch?v=kiTL5A4_ ... re=related
En stor takk til to sjamaner, et radarpar, som holdt meg fast i min sorg,
som ikke vek en tomme, da de så at tårene truet med å overmanne meg,
selv om jeg var dødssåret, rasende, fortvilet og ensom, overlot de meg til meg selv.
En stor takk til Fulmaya, som fikk den harde klumpen av sorg, til å bli myk.
Sorgen ble renset i en elv av tårer.
GjenopprettetMedlem
