Jordas kraft.
I dag er jorda så sterkt til stede. Jeg kjenner dragningen i føttene.
Jeg kjenner kraften som stiger oppover, oppover gjennom føttene
og gjennom kroppen og fyller meg med renselse og kraft.
Det er en kraftreise som er foran meg. En reise inn i min egen styrke.
I denne kraftreisen vil jeg møte en del av meg selv som jeg ikke tidligere har sett i dette livet.
Det blir et fint møte. Jeg gleder meg.
Men for å klare den kraftreisen, må jeg være ærlig, helt ærlig.
Jeg må stå opp for det jeg tror på. Jeg må ikke svikte nå, men være tro mot meg selv.
Jeg skal bekjempe min indre demon. Den delen av meg selv som vil slette alt, ødelegge alt.
Den delen av meg er det som holder på å dø nå. Den delen står på broa. Jeg ser den inn i øynene.
Det er mitt ansikt, det destruktive. Jeg tar det ansiktet i hendene og sier, nå er det nok.
Jeg lar det fortære meg, vesenet. Jeg kjenner knaskelydene og jeg vet at nå blir jeg ett med min egen ondskap. Den kjennes hard, den kjennes som et besettende begjær etter å ha noe som ikke er mitt.
Etter å ha noe som er nær meg, som tilhører fortiden. Det jeg ønsker er min egen sjel.
Jeg ønsker å ødelegge min egen sjel. Jeg ønsker å transformere hele meg til lyskraft.
For å gjøre det må jeg ødelegge min egen sjel.
På den måten at sjelens vei blir styrt av mitt høyere selv,
slik at alle underdeler av meg integreres i mitt høyere selvs varetekt.
Hvorfor vil jeg gjøre det? Det er deler av meg som svikter meg.
Det er deler av meg som kan være destruktive. Disse delene gir jeg nå videre til Guds lys.
Ber ham transformere dem til lys og at de integreres i hele mitt lys.
Jeg ser at mitt lavere selv tilintetgjøres. Mitt ego blir ett med lyset mitt.
Og alle tunge tanker jeg har båret på blir transformert til sterk kraft og lykke.
Jeg er ett med min sjel. Jeg er ett med mitt hele selv. Jeg er integrert i meg selv.
Jeg er lyset, kjærligheten og døden. Jeg er ett med alt som er.
Inn i dette mysterium inviterer jeg deg. Til min reise og din reise som er en og sammen sak.
Velkommen inn i reisen. Dette blir min hardeste lærdom, men jeg vil klare den.
Jeg vet. Jeg er kraften i mitt eget sinn.
Jeg kan stagge alle kreftene i meg som vil stikke bort fra oppgaven.
Jeg vil stagge alle motkrefter i mitt sinn som stanser meg fra lyset.
Jeg vil være ett med min sjel i kjærlighet. Jeg er i kjærlighet og lyset.
Bless under fullmånen
"Lykke":
Jeg lar det fortære meg, vesenet.
Da jeg leste dette tenkte jeg på tibetanske seremonier jeg har lest om
der man forestiller seg selv om en kake
som man forer demonene med..
...bare kom og spis....her er kake......
her skal spises....jeg aner ikke hvor det bærer.
