Når månen
stiger over
fjellene i sør
våkner min
indre klokke
den ber meg
komme høyt
nok opp,
for å kunne bruke
mitt
ørneblikk
for å kunne
greie
å se,
hva som
er bak de
store fjell
om kunnskapen
er glemt,
eller om du fremdeles
har ilden
i deg gjemt.
Jeg må opp
å fly,
kjenne luften under
mine vinger,
å vite at jeg er fri.
Når høyden min
er høy nok
-kan jeg lett
ta ett blikk nedover
livets
rare stikk..
ja
fint beskrevet
det er på avstand man ser best
