Sjaman.com – Forumarkiv

Nå står jeg her midt i porten
den avgjørende timen
som slipper meg igjennom eller ikke
Testen

Dette er timen jeg må skjære igjennom
få demningen til å briste
så du kan se mitt nakne røde hjerte
se hvor det banker i angst og beven
for avvisningen
for lengeselen etter å bli sett
Den hårfine balansegangen
mellom dine sår og mine sår
den umulige oppgaven
det gjenstår bare en bønn

Et helt liv tilbakelagt
klargjort, tilgitt, avklart
og underet skjedde mot alle odds
jeg skulle lære å elske igjen
et nytt liv var i emning

Første port er grei, enkel og fyllt av løfter og håp
Andre port er virkelighetstesten; ser du meg?
Og ditt livs største mareritt, din giftigste demon
stiger frem og utfordrer deg:
Kommer du igjennom denne, så er du fri.

Jeg gjenkjente den idag, i edderkoppmoderens skremmende nett.
Fornektelse, fortielse, glassveggen jeg slo meg til blods imot
Jeg hører deg, og tenker på min mor,
og kjenner fortvilelsen stramme grepet i brystet.

Endelig skjønner jeg, dette er timen
den avgjørende tiden, for liv eller ikke liv
om jeg makter å bryte seglet
med alle mine krefter og all min oppsamlede innsikt gjennom livet
til å avsløre demonene, parasittene, frykten og stoltheten

bunnløst ærlig 
med hånden fremstrakt

du drog meg med
i din reise
mot avgjørelsen

(håper på en oppfølger)

Åhh..
Bluestorm

bunnløst ærlig 
med hånden fremstrakt

så enkelt og så svårt

Det diktet kjentes fra hårrøttene og ned i tærne!


Heier på deg.

Klem 

Nydelig

Skremmende

Godt

Ja... så ærlig... så rått!
Ta opp kampen med frykten, møt den, og ufarliggjør den.  Heia! 

Bluestorm Breaks on Through to the other side

to be free


I see

Dokker e fantastisk.
Men dette e skrevet i øyeblikkets frustrasjon. Mine gjennombrudd e kun i min fantasi.
Æ blir flau. Alt synes illusorisk. Æ e på vei rett ned i depresjonens sluk.
Så oppfølgeren, Heidi, blir nok en krasjlanding. Jeg tar på meg mer enn jeg kan makte.
Jeg føler jeg er i ferd med å gi opp. Dette diktet var vel en slags krampetrekning, et håpløst ønske.
Jeg er så lei meg. Jeg mente ikke å narre dere, for jeg trodde på det selv. Ville så gjerne tro.
Det neste blir vel heller at jeg legger meg inn på healingsonen. Æ e oppriktig lei mæ.

den umulige oppgaven
det gjenstår bare en bønn

Bønn er det som hjelper meg når oppgaven syns umulig

jeg gir den bort og ber

"hjelp meg, jeg mekter ikke dette, løs det på din vei"

Kjære Gunilla, takk for din forståelse. Bønn er det eneste som gjenstår nå. Jeg kan ikke kjempe lenger.
Og jeg er så dårlig til å be for meg selv. takk for din bønn.

Klart du gir opp!

Og så ombestemmer du deg...
og ombestemmer deg igjen....
helt til du plutselig bare GJØR det
fordi det er så forbanna slitsomt
å la frykten få styre

           

Blir med på bønnen fra Gunilla.

Dokker e livreddere. takk Inger Lise.

Kjære deg!

Jeg sender deg de varmeste tanker om at du snur din nedgående spiral og tankegang....
Husk; Du er elsket! 

http://www.youtube.com/watch?v=L-p2sbt_C4w

Sjelevenn! Du visste akkurat hvilken sang jeg trengte. takk!

Dere bidrar alle nå til å snu spiralen, så jeg svømmer oppover mot overflata igjen.
Der er alltid håp, når man har venner.

Hei.

Jeg hadde egentlig sluttet å be bønner, men fjæren jeg fant har fått meg på bedre tanker, nå har vi bedt for deg og så sender jeg deg gode tanker i tillegg 

Dette er en sang, som jeg finner mye trøst i: http://www.youtube.com/watch?v=Bq-oIgL9 ... re=related

http://www.youtube.com/watch?v=9TF7Uh-wCbI

LYTT (bildene her er ikke så nøye) .....jeg holder deg....og slipper deg aldri.

Du er gull verdt.....la aldri noe eller noen få deg til å tro noe annet. Og om de ikke ville holde deg så er det fordi de ikke makter å holde seg selv. Men jeg holder!

   

Holder om deg jeg også, kjære skjønne verdifulle sjel!

Takk, kjære skjønne sjeler. Dere er utrolig verdifulle.
Nå må jeg fortelle, at problemet ligger i meg selv, og ikke hos den andre.
Han har holdt, og holdt, og holdt.
Jeg har ikke sett det, fordi jeg har problemer med å holde meg selv, Ulvemor.
På nytt og på nytt må jeg møte meg selv og min bi-polare lidelse. Den fordreier alt, og sender meg utfor stupet igjen og igjen. Men jeg begynner å forstå, at jeg må være verdens heldigste jente, tross alt.

Takk for deres genuine støtte. Det ga meg styrke til å møte utfordringen. Nå har jeg gått igjennom porten.
Jeg sluttet å kjempe imot, og tok imot istedet. Det er merkelig vanskelig å ta imot kjærlighet når man ikke føler man fortjener den. Men jeg gjorde det altså, og er svært takknemlig.

Takk til dere.

Æ føler ikke at du narrer noen. Når man skriver, e det vel i øyeblikket, eller i tankenes flukt. Man skriver det man vil, når man vil osv. Æ syns det e vakkert. Æ like at du har tenkt på det, om det e desperat eller ikke, bryr æ meg ikke om.
Du e der du e nu.
Om en stund e du ett annet sted.
La meg se oppfølgeren.
Æ vil.
Om det e ett kræsj,
javel.
Skriv om det.
klem

Å slutte å kjempe
er det som gir styrke til å gi seg hen,
og som førte deg gjennom porten

Jeg føler med deg.

Det er bra at det avgjørende øyeblikk er en time lang.
Og nå leser jeg at du har gått gjennom porten. Ikke snu deg tilbake. Husker du eventyrene der det avgjørende momentum ved slutten er at man ikke skal se seg tilbake ...

Jag tänkte på dig här i morgontimmen...
och så gick jag in här på sonen, vilket inte sker varje dag
och läste din dikt...


Spindelmors nät ... kanske inget farligt alls...
Ett nät av alla dina erfarenheter, sorger och förtvivlan,
men också trådar med möjligheter...
... bara du vågar se...
Efter krascher kommer kommer total reparation
Inte bara lagningar här och där, i en kamp att rädda skalet.


Du står inför din nya utmaning Bluestorm
Och det behöver inte vara så tungt som du tror
även om det ÄR tungt


Kram till dig 

Jeg har ikke så mange ord for tiden. Jeg vil bare takke dere; Orre, Sandelwood, Wolf og Heididi.

Mange nyttige og gode ord har jeg fått som jeg tar med på ferden. Tusen klemma.