Etter en langweekend i de dype stille skoger hvor det primitive var rådende
Hvor er hjertesangen og de gode tonene?
Hvor er varmen og de harmoniske viberasjonene?
De er der,
De er en del av altet.
Vi er en del av altet,
Hvorfor hører vi ei?
En dissharmoni kalt utvikling
filtrerer vekk hjertesangen og renheten
Vi er filtrert vekk fra altet
Det er prisen vi betaler
for en billett
på samfunnets karusell
Den snurrer og snurrer
inntill slitasjen
får sentrumsakselen til å briste
Da slynges vi ut i mørket
og blinde må vi leite.
Saumfare de syn øyet ikke ser,
Lytte i stillheten vi ikke hører
Innover innover
I oss sjøl
Dypere, mørkere
Stillere, enda mørkere
Inntil lysporten åpner seg
og hjertesangen og de gode tonene
vibrerer i takt med hjerterytmen
og harmonerer med altet
"Like a bird
I let myself in the hands
of The Creator,
and let the eastern wind
carry me
to the task
I am ment to
on my time on Mother Earth"
Heldigvis finnes det lyspunkter i denne mørke virkeligheten,
som står som fyrlys og viser andre veien.
Du er en av dem
