Sjaman.com – Forumarkiv

Hvordan kunne dette glemmes?
Hvordan kunne dette gjemmes?

Bildene er svake
Minnene svake
Men kroppen den husker

Ikke rør meg!
Ikke ta på meg!
En stille gråt

Har så lyst å skrike
Har så lyst å rope
Men vil ikke svike

Jeg er en snill pike…

Alle vet
Alle vet!
Men alle tier

Jeg tier ikke lenger
Stillheten er brutt
Men jeg står igjen skadeskutt

Jeg har erfart
Jeg har lært
Det er den største styrken

Og med styrke blir du hel igjen.

Klem

Jeg vandrer nå på en indre reise. Jeg skal hente tilbake biter av min sjel.
Hvert steg er tungt, men jeg blir mer hel for hvert steg jeg tar.
Det er ingen vei tilbake nå

Lykke til med vandringen!

Tusen takk

Dette er en meget ensom vei å vandre, selv om det er mange som tar den samme veien.
Det er vel det jeg liker best med sjamansonen. Det er så mange som tar grepet om livet, og starter denne vandringen. Føles ikke så ensomt da

Diktet ditt rørte meg .


Vil og ønske deg lykke til videre på veien 

Flott at du er på veien til å hente tilbake din kraft!
Det står respekt av det 

Lykke til videre.

Tusen takk

Er glad for at diktet mitt har gjort inntrykk, og at det blir likt.
Jeg har aldri skrevet dikt før, men nå har det løsnet seg.
Det er en utroli god terapi i det. Det er som om det åpner opp
såret, og minnene og følelsene åpnes litt mere opp.

Takk for at jeg får dele dette med dere

Takk for at du deler med oss 


Lykke til med din vandring.
Reisen i det indre landskap
er tung og ensom vandring,
men en viktig vandring.

RITA 

Det som er så utroli vakkert med denne reisen. Det er de menneskene du tiltrekker deg.
Du møter mennesker som kan være til utrolig god hjelp når du skal ta et nytt steg.
De gode rådene, de gode ordene
Fantastisk er evig takknemlig for all den hjelpen jeg får på min reise.
En reise så tung, men nå så mye lettere

Det krever styrke å hente frem det som var gjemt,
og du er sterk som har kommet dit du er nå.

Klem