I de dypeste fjell, de forlatte daler
I skogens tempel, i edens hage.
Vi er, og vandrer, vanner og pleier.
Lar lyset vokse i påvente av den dagen
som kommer.
I solens stråler fins din glød,
lik nattens stjerner farges av håpet ditt.
Når håpløsheten innhenter deg og
stormen ser ut til å være endeløs,
legg deg i jordens favn.
Gi slipp, og gråt ut din sorg.
Hun lytter uten krav.
Dine tårer gir mot til å fortsette ferden.
Gi aldri opp, stå i deg selv
følg de spor som er skapt kun for deg.
Frykt ikke deg selv, for du er skapt av kjærlighet
og fortjener den kjærlighet du gir.
Det innerste, helligste vil gi deg svar
så ikke fortvil.
GjenopprettetMedlem
