det jeg aller mest lengtet etter
var noen å sove tett inntil
ei å kjenne lukten av
jeg sov mange ganger hos deg
og når vi var verdens beste venner
sov jeg som en svevende ørn
slik at når ny dag grydde
kunne jeg klare alt
i letthet
og jeg sov i lykken
fra kjærtegnet
som den fjærkledde høvdingen ga
han omsvøpte oss i hvite fjær
en gang da du kysset meg fri
jeg hører og kjenner fremdeles
din gledessang fra dypet
da du litt redd ga deg hen hos meg
da jeg kunne vise deg mitt hjertes sannhet
som en gjengjeldende elskovsgave av jord
og så lengtet jeg etter
de gangene
hvor du trodde så sterkt på meg
at du var villig til å gi av deg selv
for at jeg skulle få det til
slik som jeg ønsket
å gi av mitt til deg
ikke for å miste eller ofre
men som når vi vet at vi er et og samme
gjennom å våge å elske NÅ
som er evig og alltid
så gjorde du meg fri for en stund
........men nå kan v du ikke mer
og sier det skal være slik
jeg klarer ikke helt å forstå
men ser du ikke eier friheten selv
den må du finne
så jeg går her nå
på ensomme vidder
og leter fremdeles etter min frihet
lengtende.....men litt mer fri
og selv ensomme vidder har sin skjønnhet
her er ro nå
denne gangen gjør det ikke så vondt
jeg fikk som små gaver
smake kjærlighet helt til bunns
og der hvor Ørnene flyr himmelviddene
jeg vet det er sant
måtte alle elskende finne
det som kan elske hverdagen varm
og så lett at ørnene igjen
i klarhet og prakt
kan råde over himmelviddene
måtte alle elskende finne
det som kan elske hverdagen varm
og så lett at ørnene igjen
i klarhet og prakt
kan råde over himmelviddene
