kommer snikende
inn i natten og inn
i mine drømmer.
Et mørkt teppe
brer seg over meg,
og jeg kjenner at
angsten klemmer som
en klo rundt halsen.
Jeg kjemper og kjemper,
en mental brytekamp
er i full gang.
Men du vil ikke dra
fra drømmen min.
Ikke forrige natt,
og ikke i denne natten.
Åh, hvorfor forstyrrer
du meg nå.
Det er så lenge siden
du har vært til stede.
Jeg kjenner
at det er like før jeg
overgir meg.
Kanskje jeg bare skal
la deg herje på.
Natt etter natt.
Kanskje jeg skal
tørre å se deg inn i
hvitøyet.
Du vil nok vike da,
for du vil oppleve meg
anderledes denne gangen.
Denne gangen vil du se
at jeg ikke er redd
for angsten lenger,
for jeg vet at jeg ikke
dør av den.
Jeg vet nå at angsten
er forbundet med fortiden,
og fortiden har jeg lagt bak meg.
Kom å se meg inn øya,
kom å si til meg det du vil si.
Kom, ja bare kom.
RITA
