mange år
før jeg var klar
å gå tilbake til
graven din.
Jeg måtte
reise langt
for å finne gamle
og gjemte
minner..
På veien dit
hadde jeg
forstått
at en del
av min
sjel
måtte også
finne veien
tilbake til meg..
Det var rart
å få plante
blomster på
din grav igjen.
Jeg ble tatt tilbake
i tiden,
og måtte se
det som hadde vært,
det jeg ikke
ønsket
å huske
måtte plukkes
fram igjen.
Det tok sin tid,
men endelig
kan jeg si:
Pappa,
jeg er stolt
over å være
datteren din
