Steinslangen
For hundre år siden
og vel så det
ble stein på stein brutt opp
fra jorden her ute på en øy i havgapet
Med en manns kraft
ble jorder ryddet
noen steiner endte opp i hauger og røyser
noe ble til steingjærder
til og med et sauefjøs av stein ble bygget
Der steinen ble brutt opp
ble det anlagt jorder
som beiteland for sauene
Ludvig het mannen som gikk her
i årtier og slet
En seilskutekaptein fikk ham til øyene herute
Ludvig var en afrikaner
som lengtet hjem
han var ikke fri
langt vekk som han var
fra sitt land og sin familie
Ludvig ble syk av hjemlengsel og ufrihet
han endte sine dager for egen hånd
For en ti år siden var nesten
alle jorder grodd igjen
bare steinrøyser og gjerder
og et forfallent sauefjøs
lå igjen og vitnet om hans strev
sakte men sikkert har noen av jordene blitt ryddet
for busker og trær
men ikke med samme slit og åk
og ikke i ufrihet
som Ludvig en gang måtte arbeide under
Nå bærer vi stein fra røysene
som ligger som et minne etter
Ludviks ufattelige liv herute
tenk vi har skapt en slange
av en brøkdel av steinene
han la igjen
min mann og jeg
i noen dager har vi kjent et bittelite snev
av hvor tung en bør han bar
og vi tok kun de minste steinene
Mens jeg tvikroket gikk og bar
stein i sekk og hender
stønnet og okket meg i solsteiken
tenkte jeg på Ludvik og hans liv
Ludvig kunne umulig vært hans fødenavn
kanskje han som "slave" har hatt en lang ferd
bort fra sin landsby og ut til havet
før han tisynelatende frivillig gikk ombord i en seilskute
som brakte ham til en fremmed verdensdel
Mon tro han først fikk navnet Louis og levde en stund
på Elfenbenskysten eller et annet afrikansk land ved havet
Tro om Ludvik opplevde det vakre
i landskapet her ute på øyene i Norge
eller var alt bare blodslit, sorg og savn
jeg har fått det for meg
at at han kanskje har gått seg bort
mellom verdenene og må få
hjelp til å komme hjem
til Lyslandet
Jeg går og tenker at det er for
stor en oppgave for meg alene
at jeg må søke å få flere til å hjelpe til
for at Ludvigs reise skal lykkes
at den skal bli trygg og skje i glede
og i uendelig kjærlighet
en reise som vil bringe ham tilbake
til hans egne forfedre og formødre
Steinslangen som min mann og jeg
bar stein til og som nå bukter seg
under en rosehekk og noen liljer
kunne den bare få vinger på
bli en riktig himmelslange
for Ludvig der han kanskje vandrer
i mørke foruten lys
måtte den vise ham vei
og frakte ham dit
han hører hjemme
Det er bare i full frihet
vi kan bli besatt av skaperglede
og yte mer enn vi tror
og overgå oss selv
gjøre det umulige mulig
TAKK TIL LUDVIG som en gang
gikk her og slet seg til blods
og gråt i sitt hjerte
for over hundre år siden
han vil bli husket og ikke glemt
fred lyser jeg over hans minne
I sted trippet det en due
foran steinslangen
i rosebedet
jeg har aldri sett en due herute før
den måtte vært et tegn
sendt fra åndene
Og for ein spennande historie...
..
trist,men alt går rundt.
Alle møtest att.
Livet er som eit fuktig,rotete og digert hageselskap der gjestene kjem og går,stikk seg vekk,tøysar med kostymene.......... og dukker oppatt...
(kanonsalutt)
Sitat:
"Det er bare i full frihet
vi kan bli besatt av skaperglede
og yte mer enn vi tror
og overgå oss selv
gjøre det umulige mulig"
Njaaa,dette er eg kanskje berre delvis enig i.Det har oppstått mykje kreativitet i ganske låste situasjonar no og då.(Og dette seier eg nettopp fordi dette er på Sjamansonen.)
Ofte er kun kreativitet vegen til friheten.
http://global.uib.no/home/index.php?mod ... le&view=25