Jeg trykket
mitt annsikt
mot vinduet,
jeg så ut,
så mitt liv
-var det det var?-
forandringen
skjedde så fort.
Mitt rom
som var inni meg
lot meg se ut,
var det dette
som var mitt liv?
Jeg ville se all redsel
som den var,
men jeg ville
ikke være redd.
Jeg så jenta
jeg engang
var, der frykten
lagde sperrer for mitt
liv.
Jeg ville kjenne vinden
i mitt hår,
friheten som,
ikke ble vist
gjennom ett vindu.
Det åpnet ett rom
langt unna
meg.
Jeg ville som villhestene
springe-være fri-
kjenne vinden i mitt hår.
Jeg fikk møte min frykt
og lære av den.
Alt jeg ønsket var
å være fri, springe fritt
med de
ville hestene.
Der natt var dag
og dag var natt,
Der stjernene
viste vei,
der månen gav visdommen
som behøvdes,
der solen tinte
en frossen sjel.
Dagen kom
jeg fikk kjenne vinden
i mitt hår,
jeg får springe fritt
med villhestene
i en endeløs dans
av frihet og styrke.
I kjærlighet og glede,
av øyeblikk
så små at de
aldri glemmes.
er verdt alt
