Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg vet at du er der
jeg vet du er trofast
du har vekket til live drømmer og håp
jeg aldri trodde jeg ville våge å drømme
men det er som ord i sand
som viskes ut av tidevannet
slik hele livet syntes å være
skyllet bort som illusjoner
Jeg har besøkt den gyldne strand
hvor himmel og hav forentes i meg
jeg vet jeg har kjærlighet, tillit og ro
så hvor kommer denne veldige sorgen ifra
frykten for at du skal forsvinne
eller er det jeg?
springer den fra en dypere kilde
av viten
frykten for den store lærdommen
om å gi slipp på alt jeg tror jeg behøver?
er det mitt eller ditt
er din frykt større enn du våger å erkjenne
slik at den skyller inn i meg
slik jeg har kjent livskraften strømme i dine årer
som om jeg var blodet i ditt hjerte
den mystiske forening
bak hverdagens grå trivialiteter
er det større enn min tanke kan fatte
større enn min kropp kan bestå
jeg gir meg over til forvandlingens kraft
fødselskanalen går bare en vei
jeg vet fra før at den truer med å kvele meg
og litt fødselshjelp vil være nødvendig
det lar seg godt gjøre
men din rolle er meg ennu uviss
er du fødselshjelper eller fødselskanal
eller den som skal dele mine drømmer?
GjenopprettetMedlem
Wow! hærlig Bluestorm
er du fødselshjelper eller fødselskanal
eller den som skal dele mine drømmer?
....kan det være alt?
You lucky bastard
GjenopprettetMedlem
Takk ulvemor!
Lucky bastard? ja kanskje det, i det større perspektivet... kem vet..
GjenopprettetMedlem
Supert dikt med masse lys i!
Shared dreams under a golden dawn.
GjenopprettetMedlem
"bluestorm":
det er som ord i sand
som viskes ut av tidevannet
slik hele livet syntes å være
skyllet bort som illusjoner
så hvor kommer denne veldige sorgen ifra
frykten for at du skal forsvinne
springer den fra en dypere kilde
av viten
frykten for den store lærdommen
om å gi slipp på alt jeg tror jeg behøver?
er du fødselshjelper eller fødselskanal
eller den som skal dele mine drømmer?
Illusjonen revner
og jeg erkjenner det jeg allerede ante
hjertet sørget fordi det visste
du var en fødselskanal
og jeg aner ikke hva jeg er født til ...
GjenopprettetMedlem
Kan det være etterdønninger fra frykten du kjente allerede fra begynnelsen du kjenner nå Blue? Frykten vil gjerne fortelle noe......
Jeg har opplevd å stå i et sterkt (kort) forhold hvor jeg kjente frykten mye. Det måtte så klart opphøre. Fra det ryddet jeg i frykten. Så opplevde jeg et lengre i total tillitt hvor bare kjærlighet flommet over i alt som var hele tiden.....til noe kom å forstyrret. Jeg fryktet ikke da, men kjente ghostenergier fra verden utenfor som gjorde ting utydelige og vanskelige.....tvilende energier. Disse viste seg for meg, etter at forholdet opphørte, som litt av hvert fra hvordan skygger i oss selv, og ofte fra andre, danser sine skyggedanser mennesker i mellom. Jeg går for tiden i lære vedr å sette disse fri. Jeg satte for en stund siden min livsskygge fri. Alle disse skyggene forstyrrer oss mye og det er vanskelige ting ettersom de ikke er enkle å se. Det jeg har sett så langt er at der alltid ligger ønske om kjærlighet bak....og at vi så lett "lurer" oss selv når vi ikke ønsker å se dem i hvitøyet.
Jeg ønsker alt godt for deg videre
...jeg er alltid her for deg når jeg selv kan.
GjenopprettetMedlem
Det er interessant det du skriver, kjære venn. Vi får snakkes nærmere ved.