Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg måtte dø
for å kunne leve.
Kanskje døde jeg fysisk?
Kanskje gjorde jeg det ikke?
Kanskje var smerten
så dyp at jeg ikke kom meg
opp av hengemyren?

Hvem var du,
som hvisket dine myke
ord i mitt øre?
Hvem var du som hentet
meg tilbake til
livet,
du som tok meg tilbake fra de dødes rike?

Hvem var jeg før?
Hvem er jeg nå?

Det er godt å ha en med seg
som snakker med kjærlige ord
og trekker en opp igjen fra mørket.

fine tanker rommer ditt fagre haude.

Kva lærte du vel  om dauden i møtet

om ikke å elskje  berre endo djupare.

Kven blir du av å elskje?

eit hjarte med auge for livet.

Man kan velge:
leve skikkelig
eller være levende dø.

Å greie å kjenne gleden
etter sorgen
er så stort,
at man tør
elske igjen
- tilslutt-
også seg selv..

ja det er noe med det slik jeg ser det er det viktig å dø flere ganger i dette livet for å få et nytt liv i det gamle, den dagen vi virkelig elsker oss selv, har vi kommet langt, det som er så fint er å kjenne at vi lever, en vannmanns ord jeg elsker menneskene men det er de jeg har problemer med, ikke lett å gjøre alle tilags, når man ser helheten i sammfunnet.
Hvem er jeg nå ?
Hvem var jeg før ?
Hvem kommer jeg til å bli ?
ja det vil tiden vise klem bast 

Likte det siste su skrev utrolig godt..
Hvem vil jeg bli?

Jeg har lest dette diktet flere ganger, for det treffer noe viktig i meg.
Livet er en evig læreprosess.