Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
I sjelens irrganger vil jeg lete etter sannheten
Den evige sannhet
Der stillheten bor
Mellom trærne
I en liten lysning i skogen
Der bor du
I stillheten
Du vet ikke nå
At du er utenfor fare.
Du er.
Du vet ikke nå at fryktens time er over.
Du vet ikke nå at ulvens spor viser vei
Innover vidda, innover mot uendeligheten
Du er fri
I kjærlighet
Fordi du har sett udødeligheten i øynene
Du har forrstått at alt har en mening
Og at det du ser på i ulike vinkler for å forstå
Er enkelt,
Et enkelt misbruk
Av makt
Forbi all forstand
Innover i smertenes dal
Der smertene henger fast
Som kroker i magen
Det er et nettverk av smerte
Som sakte rulles opp.
Du ser ikke ennå
Essensen av smerten
Det handler om forløsning
Av den enkleste essens
Du vet ikke nå
Konsekvensene
Det er en høy mur du må over
Det er et nettverk og et kappløp mot din egen sjel
Du løper
Står fast
Løper og ser
Og du ser virkelig dypet
I et øyeblikks opphisselse av den evige sannhet
Da ser du hvor du skal
Og du vet at porten er åpen
Vi leier deg der du skal
I et tak med høyre hånd
Så du skal se
Det er veien, sannheten og livet
Den evige sannhet
Og stolthet og mental sikkerhet og kontroll
Det er bare å kaste bort
Dette er noe helt annet
Det er forløsningens språk
Og hvem som helst kan forsøke å stoppe det
Veien er åpen
Det finnes ingen sperrer
Trappene er dine
Du kan løpe selv
Opp til himmelporten
Der alt er
Og det er ikke flere veier å nå
Du er fremme
Og motstand er nytteløst for den som kan sjelens språk
For veien går der du ønsker
Overalt der du ønsker
Vær ikke redd
Veien er skapt i deg
Og det er din vei
Du er ett i deg
Tvil ikke
Bare slipp det som har vært
Slipp og se deg ikke tilbake
Du blir tatt imot her
I evighetenen
Og du er tilbake til opprinnelsen
Der det hele startet
Og sirkelen er sluttet
Og du vet
Du vet
Åpne øynene
Så ser du alt
Ingen kan stanse deg nå
Det er for sent
Du vet
GjenopprettetMedlem
Flott dikt, den som vet  :respect:

Og velkommen til Sonen  :biggrin:
GjenopprettetMedlem
Enig, dette var flott  :respect:
GjenopprettetMedlem
Sterke gode ord  :respect: Mother of Compassion :)

ingen kan stanse deg nå
det er for sent
du vet
:wub:

....og gjett om jeg kjenner de krokene for tiden.

Tusen takk for de gode ordene!
Anonymous
Holder akkurat på å lese "Inn i Borgen" av Caroline Myss.
Fikk veldige assosiasjoner til denne boken da jeg leste dette flotte diktet.
Gjenkjennelse...var det som slo meg, i meg selv.
I en lysning i skogen, i en dal, ved en mur, på en trapp...et eller annet sted er vi,til en hver tid.
Og hele tiden finner vi oss selv...i smerte, i glede, i angst, i kjærlighet.
Et sterkt, godt dikt.

Takk og velkommen til sonen!  :respect:  :wub:
GjenopprettetMedlem
:biggrin: