Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Å vandre i den mørke natt
med et hjerte av tillit
til det som er utenfor fatteevne.
Den ensomme veien
hvor man blir målt.
Skal man synke
eller gjenoppstå?
Ikke klar...
Allikevel et inderlig ønske
om å gjøre bot,
utenfor logikkens mønster
møter man synene av
hva man ikke trodde var mulig.
Allikevel ikke alene i vandringen
der man blir trekt tilbake til
virkeligheten.
Skal man trekke sverdet i en sådann stund?
Når andre vandrer veien i mørket,
skal man hjelpe de?
Enn om det er ens nærmeste?
Er mitt sinn fritt for frykt slik at lyset vil veilede min sti?
Hvis det skaper lys og kjærlighet,
vil jeg gå...
Vil du?
GjenopprettetMedlem
"Lilly":


Når andre vandrer veien i mørket,
skal man hjelpe de?



Men hva vet vi , om hva som er hjelp for den andre?

Alt jeg har lært om å vandre i mørket selv, vil jeg unne mine nærmeste også å lære.

"...med et hjerte av tillit."

- Nydelig skrevet, Lilly.
GjenopprettetMedlem
Fantastisk skrevet!  :respect: