Her sitter jeg langt på natt
i kunstnerens stol
ved hans bord
i hans atelier
duken lyser orange mot meg
det klør i fingrene mine
glasset er fullt med den rødeste vin
musikken strømmer ut fra høytalerene
jazz
hallen er stor
den er opplyst
ute er det stummende mørkt
det regner stritt og bløtt
det er høyt opp under taket
inne i hallen
i kunstnerens atelier
her bygde de seilbåter
før
en gang i tiden
nå skapes noe helt nytt
noe unikt
ute formes det i sten
med bor og drill og meisel
skulpturer
hvorhen jeg snur meg
skulpturer
som jeg reiser inn i
en har jeg døpt;
Visjonæren
den nyfødte
han har ikke øyne
utenpå
han ser
innover
helt glatt er han
i bakhodet
nyfødt
søker han
i sitt indre
etter
en visjon
utenpå
er han
glatt
og ru
merkene
huggmerkene
er ikke slipt ned
jeg liker ham slik
ennå ikke
ferdig
alt nytt
ligger foran ham
eller
i ham
som mulighetenes
frø
store malerier
lyser mot meg
malerier
som jeg reiser i
mytiske båtformer
tar meg
langt avsted
ut og
inn i meg selv
det sitter en sort skikkelse
i bauen
kaninører
åndeføreren med rorpinnen
er det åndeskipet
som frakter meg
hinsides mitt
bevisste sinn
gule masker
en mangler et øye
en annen
en munn
er det åndene
et stort, høyt, tynt kors
reiser seg fra den enes hode
en kanon
skyter
kulen
salutt
riss av et bylandskap
vindmøller
Haarlem
gult, sort, grått, hvitt, orange
eldgamle tjærebredde bordganger
blir til kobber og skinnende gull
oppe i et hjørne
en snill liten "djevel"
lurer han på noe
der han måpende skuer ned på det hele
skulpturer
hvor hen jeg snur meg
en blåmalt mann
på ett ben
bærer et skip
foran seg
et skip som bærer
en katedral
det er en skulptur
kunstneren frakter
med seg
hvorhen han reiser
i tunge stunder
kanskje ser han på den
og vet
hvem han er
farger
former
symboler
metaforer
kunstneren vet
jeg ser kun
alt i små
korte glimt
Takk til Mickael
som åpner sine dører for oss
Takk for at min mann og jeg får sitte her
i hans atelier i natten
mens han selv forhåpentligvis sover trygt
