Snakk om å sitte fast i klisteret
Våkner opp fra et ukjent mareritt i mørket
hjertet skjelver
mens en lattergråt er på vei opp strupen
4.00
alt er glemt
ingenting husket
noen har vært på ferde
å gnidd innsiden
av skallen min
med viskelær
i nattens mulm
noen turner svingstang
inni hjernen min
jeg har visst hermet og sagt
jeg er så mange
nå er jeg iallefall ikke en
bråvåknet gjorde jeg i sted
noen har flyttet inn i meg
de påstår at her har de sitt hjem
ordene kommer selv om de ikke
gir lyd fra seg
kvalmebølger
jeg må bare trykke det ned
med kaffe å sigg
besøk
å så midt i svarte natta da
mens jeg lå å sov
og ante ingen ting
disse ubudne gjester
de har ikke stemmer
jeg kjenner bare bevegelser
som skaper merkelige, ekle fornemmelser
det prikker som besatt
oppå hodet mitt nå
jeg tror jeg får healing
fra det høyeste
jeg tror jeg husker
den første sigg
at den var en angstfordriver
og jeg som trodde
jeg tøffet meg
og tok farvell med barndommen
som ei var uskyldshvit og ren
hvorfor tok jeg min første sigg
hvorfor sto jeg han av til jeg var 15 år
jo kanskje fordi det var livsviktig for meg
å bli akseptert som en i gjengen akkurat da
og fordi jeg var så ufattelig redd
er dette roten
til all avhengighet for meg
eller må jeg
grave dypere
aldri har det vært vanskeligere å ta tak
å bestemme seg
for å gjøre slutt
på et gifthelvete
jeg ble nektet hjelp
denne gang skal du greie det selv
var beskjeden jeg fikk
jeg har sluttet fire ganger før
på dagen
men jeg gjorde det ikke
for meg selv

